Substantiv

Tilbake til grammatikk hovedside.

Substantiv er navneord - det kan være folk, dyr, ting, prosesser eller abstrakte forhold, f.eks.: nïejte (jente), Laara (mannsnavnet Laara), buertie (bord), gieriesvoete (kjærlighet), skïemtjelasse (sykdom), Nöörje (Norge).

Formelt sett er et substantiv definert som ord som må bøyes i kasus og numerus, og som kan få spesielle personendelser, possessivsuffiks, som tjædtjeme, tjædtjedh (min mor, din mor). I praksis er possessivsuffiks i bruk bare for visse ord, som slektskapsord.

Ulike stammer

I samisk får substantivene ulike bøyningsendelser, alt etter hvor mange stavelser det er i den siste takta i ordet. Ei takt er ei gruppe av stavelser der bare den første stavelsen har trykk. Her er stavelsene skilt med -, og takta merka med (). Trykk er merket med ' foran stavelsen.

  • nïejte ('nïej-te) har to stavelser og ei takt.
  • saemiengïele ('sae-mien)('gïe-le) har fire stavelser og to takter
  • bååvteresdueljie ('bååv-te-res)('duel-jie) har fem stavelser og to takter
  • aejlege ('aej-le-ge) derimot, har tre stavelser og bare ei takt.

Likestavelsessubstantiv er substantiv som har to stavelser i siste takt i nominativ entall:

  • govse ('gov-se) har ei takt
  • kameraate ('kame)('raa-te) har to takter
  • nyjsenæjja ('nyj-se)('næj-ja) har to takter

Ulikestavelsessubstantiv har tre stavelser i siste takt i nominativ entall:

  • almetje ('al-me-tje) har ei takt
  • saemienalmetje ('sae-mien)('al-me-tje) har to takter

Omlyd

Ved vokalveksling i andre stavelse forandres ofte vokalen eller diftongen i første stavelse. F.eks. ved skifte av 'ie' til 'a' i andre stavelse, blir vokalene i første stavelse åpnere eller mørkere: lihtie - læhtan, vedtieh - vadtam .

For substantiver er det omlyd ved vokalvekslingen '-ie' til '-a' i illativ entall:

  • buertie - buartan
  • gåetie - gåatan
  • aehjtie - aahtjan
  • buvrie - båvran
  • miesie - measan
  • betnie - batnan
  • tjidtjie - tjædtjan

Her kan du lese mer om omlyd

Vokalveksling i likestavelsessubstantiv

Likestavelsessubstantiv kan i grunnform ende på '-a', '-e', '-ie' eller '-oe'. Når det blir lagt til bøyningsendinger, veksler vokalene slik:

  • '-a' blir til 'e' foran endinger som består av mer enn en konsonant, og faller bort foran 'i'.
  • '-e' faller bort foran 'h' og 'i'.
  • '-ie' blir til 'i' foran endelser som består av mer enn en konsonant. Illativ entall har en egen ending.
  • '-oe' blir til 'o' foran endelser som består av mer enn en konsonant.

Vokalveksling i ulikestavelsessubstantiv

Endevokalen '-e' faller bort foran 'i'.

Ulikestavelsessubstantiv kan i nominativ bare ha kort vokal i andre stavelse, men når endingen består av en hel stavelse, kan denne vokalen framstå som lang.

Følgende varianter finnes:

  • 'e' - 'ie': gierehtse - gieriehtsidie
  • 'e' - 'a': daktere - daktaridie
  • 'e' - 'e': gaamege - gaamegidie
  • 'o' - 'oe': gaallohke - gaalloehkidie

Hvis konsonanten mellom andre og tredje stavelse er 'v':

  • 'u' - 'ie': åeruve - åerievidie
  • 'o' - 'a': vuanove - vuanavidie
  • 'o' - 'oe': aajjove - aajjoevidie
  • 'o' - 'o': laatjove - laatjovidie

Hvis konsonanten mellom andre og tredje stavelse er 'j':

  • 'i' - 'ie': juhtije - juhtiejidie
  • 'o' - 'oe': gåaroje - gåaroejidie
  • 'i' - 'i': gaaltije - gaaltijidie

Kasus

er bøyningsformer som markerer hvilken funksjon nomen har i setningen. Nomen er enten substantiv, adjektiv, tallord eller pronomen. I sørsamisk er det åtte kasus. I tabellene nedenfor er ikke tatt med noen sjeldne former som er omtalt i Bergslands grammatikk.

Nominativ

er kasus som angir grunnformen (presentasjonsformen) av nomen, det er kasus for subjekt og for predikativ. Nominativ flertall har endingen '-h'. Trykklett '-e-' i andre stavelse forsvinner foran endingen '-h', men man kan også velge å skrive '-eh'.

Likestavelsessubstantiv: 'Maana' ålkone. (Barnet er ute.) 'Maanah' ålkone. (Barna er ute.)

Ulikestavelsesstubstantiv: Ajve akte ammes 'almetje' tjåanghkose bööti. (Det kom bare en ukjent person til møtet.) Tjåanghkosne jïjnjh 'almetjh'. (På møtet er det mange personer.)

NOMINATIV
stammetype entall flertall
ending - -h
Likest.stamme på '-e' bovtse bovtsh
Likest.stamme på '-a' maana maanah
Likest.stamme på '-oe' bearkoe bearkoeh
Likest.stamme på '-ie' gåetie gåetieh
Ulikestavelsessubst. almetje almetjh

Akkusativ

er kasus som brukes for objekt. Både likestavelsessubstantiv og ulikestavelsessubstantiv får endinga '-m' entall: Manne 'gærjam' åastam. (Jeg kjøpte ei bok.) Flertall har endinga '-ide' for likestavelsessubstantiv: Manne 'gærjide' åastam. (Jeg kjøper bøkene.) og '-idie' for ulikestavelsessubstantiv: Manne 'gaamegidie' åastam. (Jeg kjøper skoene.)

For ubestemt objekt i flertall, noe som ikke er nevnt før, brukes nominativ flertall: Dah maanah utnieh. (De har barn.)

AKKUSATIV
stammetype entall flertall
ending -m -ide / -idie
Likest.stamme på '-e' bovtse bovtsem bovtside
Likest.stamme på '-a' maana maanam maanide
Likest.stamme på '-oe' bearkoe bearkoem bearkojde
Likest.stamme på '-ie' gåetie gåetiem gåetide
Ulikestavelsessubst. almetje almetjem almetjidie

Substantivenes akkusativ og illativ flertallsformer like.

Genitiv

er kasus som angir eieform: 'nïejten' gærja (jentas bok), 'skuvlen' njoelkedassh (skolens regler). Genitiv kan også fortelle hvem som har noe: 'Nïejten' jïjnjh gærjah. (Jenta har mange bøker). Genitiv brukes også i andre sammenhenger, f.eks. i postposisjonsuttrykk: 'buertien' nuelesne (under bordet). Flertallsendingen er '-i' (endingen '-e' blir erstattet med '-i'), ellers er den '-j': nïejte - nïejti, maana - maanaj, burtie - buertiej, gaamege - gaamegi .

GENITIV
stammetype entall flertall
ending -n -i / -j
Likest.stamme på '-e' bovtse bovtsen bovtsi
Likest.stamme på '-a' maana maanan maanaj
Likest.stamme på '-oe' bearkoe bearkoen bearkoej
Likest.stamme på '-ie' gåetie gåetien gåetiej
Ulikestavelsessubst. almetje almetjen almetji

Illativ

er kasus som betegner bevegelse til noe: Manne 'skuvlese' vaadtsam. (Jeg går til skolen.) Dah 'skuvlide' vaedtsieh. (De går til skolene.)

Likestavelsessubstantiv får i entall endingen '-se': nïejte - nïejtese . Hvis de ender på '-ie', er illativsendinga '-an' og omlyd: gåetie - gåatan .

Ulikestavelsessubstantiv får endinga '-asse': gaamege - gaamegasse.

I flertall har likestavelsessubstantiv endinga '-ide': nïejtide, gåetide (også göötide med omlyd) og ulikestavelsessubstantiv '-idie': gaamegidie.

ILLATIV - omlyd er markert med grått
stammetype entall flertall
ending -se / -an / -asse -ide / -idie
Likest.stamme på '-e' bovtse bovtsese bovtside
Likest.stamme på '-a' maana maanese maanide
Likest.stamme på '-oe' bearkoe bearkose bearkojde
Likest.stamme på '-ie' gåetie gåatan gåetide
Ulikestavelsessubst. almetje almetjasse almetjidie

Substantivenes akkusativ og illativ flertallsformer like.

Inessiv

er kasus som betegner på eller i noe eller stedet: Maanah 'skuvlesne'. (Barna er på skolen).

Likestavelsessubstantiv har endingen er '-sne' i entall: skuvle - skuvlesne og ulikestavelsessubstantiv '-isnie': gaamege - gaamegisnie.

Flertall har endingene '-ine' og '-inie': skuvline, gaameginie.

INESSIV
stammetype entall flertall
ending -sne / -isnie -ine / -inie
Likest.stamme på '-e' bovtse bovtsesne bovtsine
Likest.stamme på '-a' maana maanesne maanine
Likest.stamme på '-oe' bearkoe bearkosne bearkojne
Likest.stamme på '-ie' gåetie gåetesne gåetine
Ulikestavelsessubst. almetje almetjisnie almetjinie

Substantivenes inessiv flertall-, komitativ entall- og essivformer er like.

Elativ

er kasus som betegner av noe eller fra stedet: Maanah 'skuvleste' båetieh. (Barna kommer fra skolen.)

Likestavelsessubstantiv får endingen '-ste' i entall: skuvleste (skuvle), og ulikestavelsessubstantiv får '-istie': gaamegistie (gaamege).

Flertall har endingene '-ijste' og '-ijstie': skuvlijste, gaamegijstie.

ELATIV
stammetype entall flertall
ending -ste / -istie -ijste / -ijstie
Likest.stamme på '-e' bovtse bovtseste bovtsijste
Likest.stamme på '-a' maana maaneste maanijste
Likest.stamme på '-oe' bearkoe bearkoste bearkojste
Likest.stamme på '-ie' gåetie gåeteste gåetijste
Ulikestavelsessubst. almetje almetjistie almetjijstie

Komitativ

er kasus som ofte gir betydningen "med": Manne 'nejpine' gaahkoem tjoehpem. (Jeg skjærer brød med kniv.) Manne 'aahkine' saemestem. (Jeg snakker samisk med bestemor.)

Likestavelsessubstantiv får endingen '-ine' og ulikestavelsessubstantiv får '-inie': skuvline (skuvle), gaameginie (gaamege) i entall.

Flertall har endinga '-jgujmie' : maanajgujmie. Hvis stammevokalen er 'e', blir 'e' + 'j' til 'i' govsigujmie

KOMITATIV
stammetype entall flertall
ending -ine / -inie -i/jgujmie
Likest.stamme på '-e' bovtse bovtsine bovtsigujmie
Likest.stamme på '-a' maana maanine maanajgujmie
Likest.stamme på '-oe' bearkoe bearkojne bearkoejgujmie
Likest.stamme på '-ie' gåetie gåetine gåetiejgujmie
Ulikestavelsessubst. almetje almetjinie almetjigujmie

Substantivenes inessiv flertall-, komitativ entall- og essivformer er like.

Essiv

er tilstandskasus som ofte gir betydningen "som". Essiv kan fortelle om hva noe er eller var for en tid eller periode, eller hva det skal eller skulle bli til.

Daelie Laara 'trïengkine'. Nå er Laara dreng.

Dellie goh 'gaelpine' lij. Den gang var den kalv.

'Aarpijinie' lij sjïdteme. Hun var blitt enke.

Likestavelsessubstantiv får endinga '-ine', og ulikestavelsessubstantiv: '-inie'. Det er ikke forskjell på entall og flertall.

ESSIV
stammetype entall og flertall
ending -ine / -inie
Likest.stamme på '-e' bovtse bovtsine
Likest.stamme på '-a' maana maanine
Likest.stamme på '-oe' bearkoe bearkojne
Likest.stamme på '-ie' gåetie gåetine
Ulikestavelsessubst. almetje almetjinie

Substantivenes inessiv flertall-, komitativ entall- og essivformer er like.

Tilbake til grammatikk hovedside.