Vokaler
По-русски | In English | Suomeksi | På norsk
Tilbake til grammatikkens hovedside.
På siden Alfabet finner du en liste med alle de skoltesamiske bokstavene. Her blir uttalen av de skoltesamiske bokstavene for vokaler forklart ved hjelp av sammenlikning med norsk og i noen tilfelle med andre språk.
Tabellene nedenfor viser skoltesamiske eksempelord. Til høyre for hvert ord kan du klikke på lenker for å høre hvordan de uttales av forskjelige talare fra de gamle sidaene Paaččjokk (PAS) 'Pasvik' (som ligger nærmest den gamle Neidendialekten), Peäc'cam (PET) 'Petsjenga', Mueˊtǩǩ (MUO) 'Muotka', Njuõˊttjäuˊrr (NOT) 'Notozero' (som tilsvarer uttalen til de fleste skoltesamene i Russland idag) og Suõˊnn'jel (SUO) 'Suonikylä' (som tilsvarer uttalen til de fleste skoltesamene i Sevettijärvi idag). Tyværr har ikke alle ord et komplett set av lydfiler, enten fordi det motsvarende ordet ikke finnes i dialekten eller vi har ikke ennå kunnat spela in bra uttale for just dette eksemplet.
Husk at alle vokalene kan være lange eller korte. Lange vokaler skrives dobbelt.
A a
Denne bokstaven skal vi her kalle 'vanlig a'. Den uttales som norsk /a/ i ord som tal eller namn som i følgende eksempel:
Aanar 'Inari' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
aˊŋǧǧel 'engel' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
taarbšed 'å trenge' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
vacc 'vott' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
ceerkav 'kirke' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
 â
Denne bokstaven kalles 'a med sirkumfleks'. I norsk finnes ikke denne lyden, men den uttales mellom norsk /a/ og /å/ omtrent som i følgende eksempel:
ââˊlda 'nær' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
âˊbrr 'regn' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
âˊlmm 'himmel' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
âskkeed 'å vilje' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Âˊvvel 'Ivalo' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
kââmted 'å velte' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
E e
Denne bokstaven uttales som norsk /e/.
I i
Denne bokstaven uttales som norsk /i/.
O o
Denne bokstaven skal vi her kalle 'vanlig o'. Den betegner en /å/-lyd som i norsk mål eller fått.
Õ õ
Denne bokstaven kalles 'o med tilde'. I norsk finnes ikke denne lyden, men den uttales mellom norsk /e/ og /å/ omtrent som i følgende eksempel:
õhtt 'en' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
õhttu 'alene' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
õpss 'lukt' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
jõnn 'stor' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
õsttâd 'å hinne' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
põõssâd 'å vaske' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
kõõskâs 'einer' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
U u
Denne bokstaven betegner en o-lyd som i norsk ord. Du kan også samenlikne med /u/ i nordsamisk, f.eks. bures! 'hei!'.
Å å
Denne bokstaven kalles 'å' men husk at den uttales ikke som i norsk men mer som mørkt /a/ i norsk alle eller litt som en diftong /åa/ omtrent som i følgende eksempel:
ååˊres 'hann (reinsdyr)' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
åskk 'å tro' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
årsted 'å stoppe' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
kååvas 'gamme' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
lååi 'tio' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
sååbbar 'forsamling' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Ä ä
Denne bokstaven kalles 'æ' og den uttales også som norsk /æ/ i ord som (dialektalt) æ 'jeg'.