Ordklasser

Vi bruker disse ordklassene:

Propra (egennavn) er merka spesielt bare i setningstreet. Ellers hører de inn under substantivene.

I noen spill er det merka ordklasser som ikke finst i samisk, så som "infm" (infinitivsmerke) og "art" (artikkel).

Det er ikke alltid så klart hvilken ordklasse et ord hører til. Vi kan argumentere både semantisk, morfologisk og syntaktisk. Mellom substantiv og adjektiv er det ikkje så klar grense. Og ordet kan tilhøre ulike ordklassar etter hvordan det brukes i setninga. ollu kan være både pronomen, adjektiv og adverb. go kan vere subjunksjon og partikkel. Dessutan er noen ord definert å tilhøre en annen ordklasse i "Samisk-norsk ordbok" enn i f.eks. Nickels grammatikk. VISL-spillene følger "Samisk-norsk ordbok".

Tallord eller ikke? Tallordene refererer ikke sjøl til konkrete eller abstrakte referanser, men tallord kan sammen med innholdsord lage fraser som referer, som f.eks. i golbma gusa. Men tallord kan avledes til adjektiv (t.d. njealját - som er ordenstall) eller til substantiv (t.d. nealjis - som er samlingstall), til verb (t.d. njealjádastit) eller adverb (t.d. njealjádis, njelljii) (Sammallahti). Nickel på si side definerer samlingstall og ordenstall som tallord, men disse ordene oppfører seg verken morfologisk eller syntaktisk som tallord.

Partikkel eller adverb? Et par ord som hører til partiklene hos Nickel, er i "Samisk-norsk ordbok" merka som adverb, t.d. gal, fal. VISL-spela følger "Samisk-norsk ordbok", og partiklene er ord som go, amma, han, ba. (Sammalahti legger også sideordnende konjunksjonar inn under partiklane, i og med at de ikke tar dependenser.)

Kilder