Konsonanter
По-русски | In English | Suomeksi | På norsk
Tilbake til grammatikkens hovedside.
På siden Alfabet finner du en liste med alle de skoltesamiske bokstavene. Her blir uttalen av de skoltesamiske bokstavene for konsonanter forklart ved hjelp av sammenligning med norsk og i noen tilfeller med andre språk.
Tabellene nedenfor viser skoltesamiske eksempelord. Til høyre for hvert ord kan du klikke på lenker for å høre hvordan de uttales av forskjellige talere fra de gamle sidaene Paaččjokk (PAS) 'Pasvik' (som ligger nærmest den gamle Neidendialekten), Peäc'cam (PET) 'Petsjenga', Mueˊtǩǩ (MUO) 'Muotka', Njuõˊttjäuˊrr (NOT) 'Notozero' (som tilsvarer uttalen til de fleste skoltesamene i Russland i dag) og Suõˊnn'jel (SUO) 'Suonikylä' (som tilsvarer uttalen til de fleste skoltesamene i Sevettijärvi i dag). Dessverre har ikke alle ord et komplett sett av lydfiler, enten fordi det motsvarende ordet ikke finnes i dialekten, eller fordi vi ennå ikke har kunnet spille inn bra uttale for akkurat dette eksempelet.
Husk at konsonanter kan være lange, og skrives da dobbelt.
B b
Denne bokstaven uttales som norsk /b/.
C c
Denne bokstaven kalles 'tse'. Den uttales som /ts/ omtrent som i følgende eksempel:
| ceerkav 'kirke' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| kuäˊllec 'brødring' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| kääuˊc 'åtte' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Merk uttalen av lang cc som /tts/ omtrent som i følgende eksempel:
| vacc 'vott' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| veäncceed 'å gifte' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| occanj 'en smule' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Č č
Denne bokstaven kalles 'tse med sirkumfleks'. I norsk finnes ikke denne lyden, men den uttales som /tsj/ omtrent som i følgende eksempel:
| čääˊcc 'vann' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| čockk 'trestubbe' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| čâˊlmm 'øye' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Merk uttalen av lang čč som /ttsj/ omtrent som i følgende eksempel:
| njuhčč 'svane' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| mooččâs 'vakker' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Ʒ ʒ
Denne bokstaven kalles 'eds'. Tilsvarende lyd fins ikke i norsk, men uttalen kan sammenlignes med nordsamisk /z/ i boazu 'reinsdyr' omtrent som i følgende eksempel:
| PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Merk uttalen av lang ʒʒ som /ddz/ omtrent som i følgende eksempel:
| PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Ǯ ǯ
Denne bokstaven kalles 'edsj'. Tilsvarende lyd fins ikke i norsk, men uttalen kan sammenlignes med engelsk /dg/ i edge 'kant' omtrent som i følgende eksempel:
| PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Merk uttalen av lang ǯǯ som /ddsj/ omtrent som i følgende eksempel:
| PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
D d
Denne bokstaven skal vi her kalle 'vanlig d'. Den uttales som norsk /d/.
Đ đ
Denne bokstaven heter 'd med strek' og betegner en stemt lespe-lyd som uttales med tungespissen mellom tennene. Tilsvarende lyd fins ikke i norsk, men den uttales omtrent som engelsk /th/ i father 'far' eller nordsamisk /đ/ i iđit 'morgen'.
| niõđ 'jenter' / 'девочки' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| čââˊđ 'hjerte' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| ǩiõđ 'hender' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| ǩiđđ 'vår' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| ođđ 'ny' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| mueˊđđ 'tante (mors yngre søster)' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| nõđđ 'håndtak' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
G g
Denne bokstaven skal vi her kalle 'vanlig g'. Den uttales som norsk /g/.
Ǥ ǥ
Denne bokstaven heter 'g med strek' og betegner en stemt friksjonslyd. Den uttales litt som den skarrende /r/-lyden i bergensdialekta.
| PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Ǧ ǧ
Denne bokstaven heter 'g med hake' og betegner en stemt palatal-lyd. Den uttales som /ggj/ i nynorsk byggja.
| PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
H h
Denne bokstaven uttales som norsk /h/.
| PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
J j
Denne bokstaven uttales som norsk /j/.
| PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
K k
Denne bokstaven skal vi her kalle 'vanlig k'. Den uttales som norsk /k/, men her må du huske at lyden i skoltesamisk ikke har aspirasjon ('pust') etter seg slik som den har i norsk.
| PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
Ǩ ǩ
Denne bokstaven heter 'k med hake' og betegner en ustemt palatal-lyd. Den uttales som /kkj/ i nynorsk kyrkje eller ikkje.
| PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
L l
Denne bokstaven uttales som /l/. Husk at den alltid er mørk, bortsett fra når den er markert med ´ (se mjukhetstegn) eller når den er del av bokstavkombinasjonen lj.
| PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
LJ lj
Denne bokstavkombinasjonen gjengir én lyd, altså ikke kombinasjon av /l/+/j/. Den må ikke uttales som to konsonanter! Det er en slags /j/-aktig /l/, omtrent som i visse norske dialekter ball (/ballj/). Lyden kan være lang eller kort i skoltesamisk, men her skrives bare første delen dobbelt.
| viˊllj 'bror' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| šellj 'gård' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| vaˊlljeed 'å velge' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
NJ nj
Denne bokstavkombinasjonen gjengir én lyd, altså ikke kombinasjon av /n/+/j/. Den må ikke uttales som to konsonanter! Det er en slags /j/-aktig /n/, omtrent som i visse norske dialekter han (/hannj/). Lyden kan være lang eller kort i skoltesamisk, men her skrives bare første delen dobbelt.
| Njauddâm 'Neiden' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| lõnnj 'rom' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |
| occanj 'en smule' | PAS | PET | MUO | NOT | SUO |