Adjektiv

Adjektiv får forskjellige bøyningsendelser, alt etter hvor mange stavelser det er i den siste takta i ordet. Takt er en gruppe av stavelser der den første stavelsen har trykk: noere og besteles har begge ei takt, selv om ordene har ulikt antall stavelser, mens dejpe-ladtje har to takter.

Det kommer fram under bøyinga om det er likestavelsesadjektiv, f.eks. noere - noerh/noereh - noerem (ung), aelhkies - aelhkieh - aelhkiem (enkel), eller ulikestavelsesadjektiv, f.eks. besteles - bestelh - bestelem (kvass) og båeries - båarasah - båarasam (gammel). En kort 'e' faller som oftest bort foran '-h' og da mister flertallsformen en stavelse.

Når man gradbøyer et likestavelsesadjektiv, får komparativformen og superlativformen ulikestavelsesstamme: aelhkie - aelhkebe - aelhkemes (enkelt, enklere, enklest). Det motsatte gjelder for ulikestavelsesadjektiv: båeries - båarasåbpoe - båarasommes (gammel, eldre, eldst). Dermed bøyes aelhkebe og aelhkemes i kasus som ulikestavelsesadjektiv, mens båarasåbpoe og båarasommes bøyes som likestavelsesadjektiv.

Adjektiv har attributtform når det står foran substantivet, og predikativform når det står etter substantivet. Adjektiv kan ha forskjellige former som attributt og predikativ, men for noen adjektiv er de to formene identiske. I sørsamisk regnes attributtformen som adjektivets grunnform, og er oppslagsform i ordboka. Noen adjektiv kan bare brukes som attributt, og andre bare som predikativ.

• Saemiengïele lea 'aelhkies' gïele. (Samisk er et enkelt språk.) - attributtform
• Saemiengïele lea 'aelhkie'. (Samisk språk er enkelt.) - predikativform

Adjektiv står som regel i entall som attributt foran et substantiv i flertall, og også som entall i predikativ selv om subjektet er i flertall. Unntak er komparativer.

• Doh nïejth 'båarasåbpoeh'. (De jentene der er eldre.)
• Jïh 'stuerebh' maanah jïjtjh vaedtsieh akten lïegkeden.
• (De større barna går sjøl, men hviler i ett.)
• Ohtje nïejth badth 'geervebh' vahkijh.
• (Små jenter er nok dårligere reingjetere.)

Adjektiv har samme attributtform, uavhengig av hvilket kasus substantivet står i.

Adjektiv kan også gradbøyes f.eks. aelhkie - aelhkebe - aelhkemes (enkel - enklere - enklest). Adjektiv gradbøyes forskjellig, alt etter om de har likestavelses- eller ulikestavelsesstammer.

Positiv er grunnformen av adjektivet, aelhkie, båeries (enkel, gammel).

Komparativ er en sammenligningsgrad av adjektivet, og brukes når man sammenlikner to ting. aelhkie får likestavelseskomparering aelhkebe (enklere) og båeries får ulikestavelseskomparering båarasåbpoe (eldre).

Superlativ er høyeste grad av adjektivet, og brukes når man sammenlikner mer enn to ting: aelhkemes, båarasommes (enklest, eldst).

En del adjektiv kan få både likestavelses- og ulikestavelseskomparering. Dette gjelder f.eks. adjektiv som ender på -e som attributt og -es som predikativ, og disse kan kompareres både fra attributtformen og predikativformen, f.eks.: lïene (lunken) som kompareres lïenebe, lïenemes og lïenesåbpoe, lïenesommes.

Noen likestavelsesadjektiv får vokalendringer når de kompareres noere - nuerebe - nööremes (ung - yngre - yngst) og stoere - stuerebe - stööremes (stor - større - størst)

er bøyningsformer som markerer hvilken funksjon nomen har i setningen. Nomen er enten substantiv, adjektiv, tallord eller pronomen. Adjektiv kan brukes som substantiv og bøyes da i alle kasus. I sørsamisk er det åtte kasus. Bøyningsmønsteret er det samme som for substantiv. Legg merke til at komparerte adjektiv bøyes etter takttypen de har i komparert form.

er kasus som angir grunnformen av nomen:

• Dïhte 'læhkoeladtje'! (Hun er heldig!)
• Laara 'noere'. (Laara er ung.)
• Dïhte 'båarasommes' bööti dejtie smaavide vuartasjidh. (Den eldste kom for å passe på de minste.)

Flertall har endingen '-h' læhkoeladtjh, noerh, men som predikativ er adjektivet som regel i entall. Mijjieh 'noere'. (Vi er unge.) Unntak er komparativer:

• Nïejten voepth 'provne'.
• (Jentas hår er brunt.)
• Doh nïejth 'båarasåbpoeh'.
• (De jentene der er eldre.)
• Jïh 'stuerebh' maanah jïjtjh vaedtsieh akten lïegkeden.
• (De større barna går sjøl, men hviler i ett.)

Komparativendinga er '-be' for likestavelsesstammer: aelhkebe (aelhkie), og '-åbpoe' for ulikestavelsesstammer: båarasåbpoe (båeries). Flertallsendinga er '-h': aelhkebh, båarasåbpoeh .

I likestavelsesadjektiv er superlativendelsen '-mes': aelhkemes, mens i ulikestavelsesadjektiv er superlativendelsen '-ommes': båarasommes. Flertallsendinga er '-h': aelhkiemessh, båarasommesh

er kasus som brukes for objekt:

• Dellie jeatjh laejkiem vaaltam seammaleejnes laejkeste, dovne 'roepsedem' jïh 'viskesem' jïh 'kruanam'.
• (Da tar jeg annet garn av samme sort garn, både grønt, gult og rødt.)
• Gosse daajje vaadtseme, dellie dijpem bååhkesjem, muvhtem naajissehtsligke, jïh muvhtem jassajåbpoe. Dam 'jassajåbpoem' niestine utnebe.
• (Når deigen har hevet, så tar jeg og baker, noe tynt, og noe tjukkere. Det tjukkere bruker vi til niste.)
• Dïhte båarasommes bööti dejtie 'smaavide' vuartasjidh.
• (Den eldste kom for å passe på de minste.).

Entallsendinga er '-m' og flertallsendelsen er '-ide' for likestavelsesstamme og '-idie' for ulikestavelsesstamme.

er kasus som angir eieform eller at noen har noe. Genitiv brukes også i tidsuttrykk.

• Dej 'båarasåbpoej' leah dovne maahtoeh jïh dååjrehtsh mejtie tjoerebe vaarjelidh.
• (De eldre har både kunnskaper og erfaringer som vi må ta vare på.)

Genitiv brukes også i pre- og postposisjonsuttrykk. Entallsendinga er '-n' og flertallsendelsen er '-i' og '-(i)j'.

er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe:

• Vedtieh dam laejpiem don 'båarasommesasse'.
• (Gi dette brødet til den eldste.)
• Daate gærja gujht 'nööremasside' sjeahta.
• (Denne boken passer nok til de yngste.)

Entallsendinga er '-se' for likestavelsesstammer og '-ese' for ulikestavelsesstammer. Likestavelsesstammer på '-ie' får '-an' og omlyd. Flertallsendelsen er '-ide' for likestavelsesstammer og '-idie' for ulikestavelsesstammer.

er kasus som betegner på/i.

Entallsendinga er '-sne' for likestavelsesstammer og '-isnie' for ulikestavelsesstammer. Flertallsendelsen er '-ine' for likestavelsesstammer og '-inie' for ulikestavelsesstammer.

er kasus som betegner på/i/hos eller fra.

• Jïh die daajhtoem dam feertege, jïh die 'kruaneste' seamma guhkies.
• (Og så gjør jeg det ferdig, og så renner jeg like langt av grønt.)

Entallsendinga er '-ste' for likestavelsesstammer og '-istie' for ulikestavelsesstammer. Flertallsendelsen er '-ijste' og '-ijstie' .

er kasus som ofte gir betydningen "med":

• Gosse leam 'viskesinie' gieseme gåabpegem bieliem stuhtjem, dellie jis roepsedem vaaltam jïh dejnie gïesem.
• (Når jeg har viklet begge halvdelene et stykke med gult, så tar jeg rødt og vikler med denne.)

Likestavelsesstammer får endingen '-ine' og ulikestavelsesstammer får '-inie' i entall.

Flertall har endinga '-jgujmie' eller '-igujmie'.

er tilstandskasus som ofte gir betydningen "som":

• Ij-mubpesth maelmiem tjoeveribie dan laakan nuhtjedh guktie ibie båetije boelvi jielemevåaromem öölegh, jïh reebledahkh gelkieh saemide 'buerine'.
• (De ikke-fornybare ressursene må vi bruke slik at vi ikke ødelegger levegrunnlaget for kommende generasjoner, og ressursuttaket skal være til gode for samene.)

Likestavelsesstammer får endinga '-ine', og ulikestavelsesstammer '-inie'. Det er ikke forskjell på entall og flertall.