Verb

Verbets bøyningsendelser bestemmes av hvor mange stavelser det er i den siste takta i ordet. Takt er en gruppe av stavelser der bare den første stavelsen har trykk. Her er stavelsene skilt med -, og takta merka med (). Trykk er merka med ' foran stavelsen:

• tjöönghkegåetedh ('tjööngh-ke)('gåe-tedh) har fire stavelser og to takter
• soptsestidh ('sopt-se-stidh) har tre stavelser og ei takt

Likestavelsesverb har to stavelser i siste takt, og ender på '-edh' eller '-odh' i infinitiv:

• åestedh ('åes-tedh) har to stavelser og ei takt
• vaaksjodh ('vaak-sjodh) har to stavelser og ei takt
• vaajvesovvedh ('vaaj-ve)('sov-vedh) har fire stavelser og to takter

Mange likestavelsesverb har omlyd.

Ulikestavelsesverb har tre stavelser. De ender alltid på '-idh' i infinitiv:

• byöpmedidh ('byöp-me-didh) har tre stavelser og ei takt
• saemiestidh ('sae-mie-stidh) har tre stavelser og ei takt

Ulikestavelsesverb har ikke omlyd.

Likestavelsesverbene kan grupperes etter stammevokalen (vokalen i den trykklette stavelsen i siste takt):

• '-ie'-verb: verbgruppe I. Endelse i infinitiv: '-edh'
• '-oe'-verb: verbgruppe II. Endelse i infinitiv: '-odh'
• '-a'-verb: verbgruppe III. Endelse i infinitiv: '-edh'
• '-e'-verb: verbgruppene IV, V, VI: Endelse i infinitiv: '-edh'

De fleste verbene vil fordele seg i verbgrupper etter rotvokalen (vokalen i trykktung stavelse i siste takt). Her er liste over vokalen i infinitiv:

• verbgruppe I: ae, e, i, ie, u, ue, åe
• verbgruppe II: a, aa, ea, æ, å, åa
• verbgruppe III: a, aa, ea, ua, å, åa
• verbgruppe IV: a, ï, ïe, o, oe, aa, å, åa
• verbgruppe V: o, y, yö, åå
• verbgruppe VI: ee, i, u, öö

Det innebærer at det for svært mange verb er mulig å se hvilken verbgruppe de tilhører ved hjelp rotvokalen:

Følgende rotvokaler er utvetydige for verb som ender på -edh i infinitiv:

• ae, e, ie, ue, åe tilhører verbgruppe I. Unntak: edtjedh - verbgr. IV.
• ea, ua tilhører verbgruppe III
• ï, ïe, oe tilhører verbgruppe IV
• y, yö, åå tilhører verbgruppe V
• ee, öö tilhører verbgruppe VI

Følgende rotvokaler for verb som ender på -edh i infinitiv kan tilhøre to verbgrupper:

• i, u tilhører verbgruppe I eller VI
• a, aa, å, åa tilhører verbgruppe III eller IV
• o tilhører verbgruppe IV eller V

Ved vokalveksling i andre stavelse forandres vokalen eller diftongen i første stavelse i noen av verbgruppene. F.eks. ved skifte av 'e' til 'a' i andre stavelse, blir vokalene i første stavelse åpnere eller mørkere: vaedtsedh - vaadtsam, båetedh - båatam.

For verb er det omlyd ved vokalvekslingen i verbgruppe I i entall i presens og for kortformen i alle tall i preteritum.

• verbgruppe I: entall i presens og ved kortform for alle personer og alle tall i preteritum. Dessuten perfektum partisipp.
• verbgruppe II: 3. person entall i presens. Dessuten perfektum partisipp.
• verbgruppe IV: 3. person entall, 1. person totall og 3. person flertall i presens.

Her kan du lese mer om omlyd

Ulikestavelsesverb kan ha lang vokal i andre stavelse, men når vokalen i endingen er 'e' eller den er bare 'h', blir det forkortelse:

Følgende varianter finnes:

• 'ie' - 'e': saemiestidh (infinitiv) -> saemestem (pres. 1. p. sg.)
• 'oe' - 'o': daaroestidh (infinitiv) -> daarostem (pres. 1. p. sg.)
• 'a' - 'e': aatskadidh (infinitiv) -> aatskedem (pres. 1. p. sg.)
• 'a' - 'i': jåhtajidh (infinitiv) -> jåhtijem (pres. 1. p. sg.)

Finitt verb er et verb som er bøyd i person og tall.

Det er kongruens (samsvar i bøyning) mellom subjektet og det finitte verbet: manne båatam, datne båatah, dïhte båata, mijjieh båetebe (jeg kommer, du kommer, hun kommer, vi kommer).

er verb som ikke bøyes i person og tall. Følgende infinitte verb er en del av verbalet:

• infinitiv (verbets grunnform): Daan biejjien sïjhtem 'tjoejkedh'. (I dag vil jeg gå på ski.)
• perfektum partisipp: Dah guaktah 'byöpmedamme'. (De to har spist.)
• nektelsesform av verb, presens og preteritum: Im jirreden 'båetieh', eah maanah gænnah 'båetieh'. (Jeg kommer ikke i morgen, barna kommer heller ikke.)
• tilstandsform (gerundium): Manne lim 'åerieminie', goh tjidtjie bööti. (Jeg sov da mor kom.)

Disse har en og samme form uavhengig av subjektet i setningen. De brukes sammen med et hjelpeverb, som er bøyd i person og tall. Når hjelpeverbet er lea, er det i mange tilfeller best å ikke ha det med.

Verbgenitiv er ikke en del av verbalet: Aehtjie bööti 'vaedtsien'. (Far kom gående.)

Transitive verb tar objekt i akkusativ: Manne laejpiem 'åastam'. (Jeg kjøper brød.) Intransitive verb kan ikke ta objekt i akkusativ, f.eks. mïnnedh (ta en tur).

Form av verbet som betegner den talendes forhold til det som sies. Vi har to modus på sørsamisk:

• indikativ (fortellende form): 'Båatam' jirreden.
• (Jeg kommer i morgen.)
• imperativ (bydeform): 'Båetieh' diekie! (Kom hit!)

Indikativ er verbets fortellende form - f.eks. båatam (jeg kommer), idtjih båetieh (du kom ikke). Her kommer indikativ presens og preteritum:

Likestavelsesverb har to stavelser i siste takt, og ender på '-edh' eller '-odh'. De blir delt inn i seks verbgrupper etter bøyningsmønsteret.

Det kan være vokalveksling i stammevokal. Generelt gjelder at 'ie' og 'oe' forkortes til henholdsvis 'e' og 'o' når vokalen i endingen er 'e': båetieh - båetebe, laavkoeh - laavkobe. Dessuten:

• ie-verb får vokalveksling til 'a' og omlyd i alle personer i entall.
• oe-verb får vokalveksling til 'e' og omlyd i 3. person entall.
• a-verb får vokalveksling til 'oe' i 3. person entall og flertall. Dette skjer ikke i alle dialekter.
• e-verb får følgende vokalvekslinger:
  • i 3. person entall: til 'a' og omlyd (e1), til 'oe' (e2), til 'ie' (e3)
  • i 1. person totall og 3. person flertall: til 'ie' og omlyd (e1), til 'ie' i (e3), til 'oe' (e2)
  • i 3. person totall: til 'i'.

Ulikestavelsesverb har en eller tre stavelser i siste takt, og ender på '-idh', f.eks. soptsestidh. Disse verbene har ikke omlyd. Verbene kan ha lang vokal i andre stavelse, men når vokalen i endingen er 'e' eller den er bare 'h', blir det forkortelse fra 'oe' til 'o' og 'ie' til 'e': daaroestidh - daarostem, saemiestidh - saemestem

Oversikt over person- og tall-endinger:

Likestavelsesverb har to stavelser i siste takt, og ender på '-edh' eller '-odh'. De blir delt inn i seks verbgrupper etter bøyningsmønsteret i presens.

Verbgruppe I, II og III får en ekstra stavelse med '-j-' (langform).

I de andre verbgruppene faller stammevokalen bort foran endelsen.

De fleste verbene i verbgruppe I kan bøyes med kortform, og da blir det omlyd. Legg merke til at verbene får samme rotvokaler som verbgruppe VI.

Ulikestavelsesverb har en eller tre stavelser i siste takt, og ender på '-idh'. De har ikke omlyd:

Oversikt over person- og tall-endinger:

Nektelse består av nektelsesverb og hovedverb i nektelsesform - im båetieh (jeg kommer ikke) eller idtjim båetieh (jeg kom ikke). Bare nektselsesverbet som bøyes i person og tid.

Det er to imperativer. 'aellie-' uttrykker forbud eller avvisning: Aellieh dam vaeltieh! (Ikke ta den!) og 'olle-' uttrykker advarsel: Ollem gahtjh! (Bare jeg ikke faller!)

Verbenes nektelsesform og 2. person entalls imperativform er like.

Verbets bydeform, f.eks. 'Båetieh' diekie! (Kom (du) hit!)

Verbenes nektelsesform og 2. person entalls imperativform er like.

Perfektum brukes om handlinger som er avsluttet, f.eks. Manne 'gåårvedamme'. (Jeg har kledd på meg.) Partisippformen kan brukes sammen med et hjelpeverb for å presisere tid eller for å nekte:

• Manne leam 'gåårvedamme'. (Jeg har kledd på meg.)
• Manne lim 'gåårvedamme'. (Jeg hadde kledd på meg.)
• Im leah 'gåårvedamme'. (Jeg har ikke kledd på meg.)
• Im lim 'gåårvedamme'. (Jeg hadde ikke kledd på meg.)

Partisippendelsen er for likestavelsesverb '-me', og stammevokalen veksler til 'e'. Verbgruppe I og II får omlyd. Ulikestavelsesverb får endingen '-amme'.

Gerundium brukes sammen med hjelpeverbet 'lea', men hjelpeverbet kan utelates når det ellers går fram av setninga hvem som er subjektet. Formen uttrykker at handlingen er i gang, og kan ofte oversettes til "holder på med å": Nïejte daelie tjaelieminie. (Jenta holder nå på å skrive.) Ofte uttrykker formen hva som er i gang, når noe skjer: Manne lim 'åerieminie', goh tjidtjie bööti. (Jeg sov da mor kom.)

Gerundiumendingen er '-minie', ulikestavelsesverb får endingen '-eminie'.

Verbgenitiv uttrykker på hvilken måte noe skjer, f.eks. Aehtjie bööti 'vaedtsien'. (Far kom gående.) Det kan knyttes bestemmelsen akten til: Aehtjie båata 'akten vaedtsien'. (Far kommer stadig gående.)

Endingen er '-n', ulikestavelsesverb får endingen '-en'.