Pronomen

Personlige pronomen finnes i entall, totall og flertall. Totall brukes om to personer, f.eks. månnoeh (vi to) og dotnese (til dere to). Samisk skiller ikke mellom han/hun For tredje person ("han/hun) fins det to ulike pronomen. Det ene er satne, som viser til et overordna subjekt i setninga. Det andre er dïhte, som blir brukt ellers, og som dermed er vanligst. Grunnformene (nominativformene) er, for første person, andre person, tredje person, og tredje person underordna:

• entall: manne datne dïhte satne
• totall: månnoeh dåtnoeh dah guaktah såtnoeh
• flertall: mijjieh dijjieh dah sijjieh

Personlige pronomen bøyes i alle kasus.

Nominativ er grunnformen av pronomenet. Flertallsformene ender på '-h':

• 'Manne' leam nïejte. (Jeg er ei jente.)
• 'Dah' leah båateme. (De er kommet.)
• 'Dïhte' lij båeries. (Den var gammel.)

Akkusativ er kasus som brukes for objekt. Akkusativ brukes også i preposisjonsuttrykk. Akkusativformen har endelsen '-m' i entall.

• Mejtie 'mannem' vuajnah? (Ser du meg?)

Genitiv er kasus som angir eieforhold og hvem som har noe, og brukes også i postposisjonsuttrykk. Genitivformen har endelsen '-v' eller '-n' i entall og '-n' eller '-j' i totall og flertall.

• 'Dotnen' maana dïhte? (Er det deres barn?)
• 'Dotnen' lea stoere vïnhtse. (Dere to har en stor båt.)
• Daelie Piere 'dan' luvnie. (Nå er Piere hos henne.)

Illativ er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe. Entallsformene har egen illativform som ender på '-ien', mens dïhte to- og flertallsformene har endingen '-se'.

• Gærjam 'dijjese' vadtam. (Boka gir jeg til dere.)
• Daate prievie lea 'dutnjien'. (Dette brevet er til deg.)
• 'Munnjien' lea buerebe naemhtie darjodh. (For meg er det bedre å gjøre det slik.)

Inessiv er kasus som betegner på/i/hos. Endelsene er '-sne' og '-jnie'.

Elativ er kasus som betegner fra. Endelsene er '-ste' og '-jstie'.

• 'Dijjeste' stoerre vadtesem åadtjoejim. (Jeg fikk en stor gave fra dere.)

Komitativ er kasus som ofte gir betydningen "med". Komitativformen har endelsen '-ine' og '-jgujmie' for dïhte.

• Datne dan gïemhpes 'mannine' orreme! (Du har vært så snill med meg!)

Kasusbøyinga går fram av tabellen under:

Personlige pronomen i 1. eller 2. person totall kan brukes sammen med et navn eller slektskapsord i nominativ i flertall og i andre kasus i entall:

• 'Månnoeh vïellh' båetien! (Jeg og broren min kommer!)
• 'Dåtnoeh Piereh' tjoeveridien tjöökesne sjeakodh! (Du og Piere må rydde på kjøkkenet!)
• Båetieh 'monnen Laaran' gåajkoe! (Kom til meg og Laara!)

satne-pronomene viser tilbake til subjektet i den første delen av setninga, av og til i setninga foran. I eksempelet under viser satne tilbake til Laara, mens dïhte viser til noen annen enn Laara:

• Laara gihtji mejtie sïjhti båetedh 'satnem' viehkiehtidh. (Laara spurte om hun kunne komme for å hjelpe ham ("ham" = Laara.)
• Laara gihtji mejtie sïjhti båetedh 'dam' viehkiehtidh. (Laara spurte om hun kunne komme for å hjelpe ham ("ham" ≠ Laara.)
• Jeehti 'sov' miesie dïhte. (Han sa at det var hans kalv - dvs kalven var hans egen.)
• Jeehti 'sov' lea vïnhtse. (Han sa at han har båt -- dvs. båten var hans egen.)
• Stilli tjoeveri 'sutnjien' aaj soptsestidh. (Han ba om at det måtte bli fortalt til ham også.)
• Vuajna dïhte ånnetji stueriebadtje 'satneste' jïh dovne joevteråbpoe. (Han ser at hun er litt større enn ham og til og med fyldigere.)

Pronomenet dïhte i entall og flertell nominativ kan også brukes for å peke tilbake til subjektet (framheving):

• Dotnen maana 'dïhte'? (Er det deres barn, det der?)

Påpekende pronomen brukes når man refererer til ting man ser, eller ting som er forstått i konteksten. Sørsamisk har følgende påpekende pronomen: dïhte, daate, doete, dohte, og de bøyes i kasus og tall.

Alle kan oversettes med 'den' eller 'det', men tre av dem angir i tillegg talerens eller tilhørerens avstand til objektet det er snakk om. Påpekende pronomener kan brukes alene, eller sammen med et substantiv.

Pronomenet dïhte er påpekende når det står sammen med et substantiv, og brukes gjerne om ting som ikke er tilstede, som man ikke kan peke på eller vurdere avstanden til.

• Manne sïmmem 'dejtie' baakojde mejtie mov nïekedimmesne govlim. (Jeg hvisker de ordene som jeg hadde hørt i drømmen.)
• Månnoeh edtjimen goevlestidh mij 'dennie' stoerre pahkesne. (Vi to skulle se hva som var i den store pakken.)

Pronomenet daate forteller at objektet som pronomenet refererer til, er nærmere den som snakker enn tilhøreren. Hvis man f.eks. skal referere til noe man selv holder i hånden, da bruker man 'daate'. Ellers brukes 'daate' når taleren refererer til noe han selv har nevnt tidligere:

• 'Daate' gåetie lea mov. (Dette huset er mitt.)
• 'Daehtie' gåeteste lea gåhkese staarese. (Fra dette huset er det langt til byen.)
• 'Daate' lea buerebe goh doete. (Denne her er bedre enn den der.)

Pronomenet doete forteller at objektet som pronomenet refererer til, er nærmere tilhøreren enn den som snakker. Hvis man f.eks. skal referere til noe som andre holder i hånden, da bruker man 'doete'. Ellers brukes 'doete' når taleren refererer til noe som samtalepartneren har nevnt tidligere:

• 'Doete' gærja lea dov. (Den der boka er din.)
• 'Doem' buertiem aajja böökti diekie. (Det bordet der brakte bestefar hit.)
• 'Doete' nïejte gïese gærjam vedtih,lea mov moehrele. (Den der jenta som du ga boka til, er mitt tantebarn.)

Pronomenet dohte brukes når objektet det refereres til er litt lenger borte fra både taler og tilhører. Hvis man skal referere til noe som er like langt unna både en selv og de andre, men fortsatt nokså nært, så bruker man 'dohte'. Ellers brukes 'dohte' når taleren refererer til noe som er nevnt før nåværende samtaleemne. 'Dohte' kan også brukes i nedsettende betydning:

• Å 'dohte' maana jis! (Å, den der ungen!)
• Mij 'dohte'? (Hva er det der (der borte)?)
• Ij 'dohte' barkoe munnjien sjïehth. (Den der jobben passer ikke til meg.)

Når påpekende pronomener brukes alene, så bøyes de i alle kasus. Alle pronomenene bøyes likt.

Nominativ er grunnformen av pronomenet. Flertallsformen har endelsen '-h'.

• 'Daate' gujht sjeahta. (Denne her passer nok.)
• 'Doete' lea dov jallh mov? (Er den der din eller min?)
• 'Daah' leah mïetskes. (De er råtne.)

Akkusativ er kasus som brukes for objekt, og har endelsen '-m' i entall og '-jtie' i flertall.

• Im sïjhth 'daam' tsaekedh. (Jeg vil ikke ta på meg denne her.)
• 'Doem' nuhtjie jis tjuara skovterem dåvvodh. (Den der bruker han om han må reparere skuteren.)
• Vuartesjh 'daejtie'! (Se på disse her!)

Genitiv er kasus som angir eieforhold. Genitiv brukes også i postposisjonsuttrykk. Endelsen er '-n' i entall og '-j' i flertall.

• 'Dan' nomme Marja. (Hennes navn er Marja.)
• 'Dej' gåetie lea göökte mïjlh staareste. (Deres hus er to mil i fra byen.)
• Gie 'doj' gaskesne tjahkesje? (Hvem er det som sitter i mellom de der?)

Illativ er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe. Endelsen er '-se' i entall og '-jtie' i flertall.

• Tjïhkedh 'daase'! (Sett deg ned her!)
• Bïejh dam 'doese'! (Sett den dit bort.)
• Aelhkebe gujht tjaetsiem 'daejtie' dievhtedh. (Det er nok enklere å fylle vann i disse.)

Inessiv er kasus som betegner på/i/hos. Endelsen er '-snie' i entall og '-jnie' i flertall.

• Aellieh 'daesnie' rïevhkesth! (Ikke røyk her!)
• Vuajnah dam gåetiem 'dusnie'? (Ser du huset der borte?)
• 'Duesnie' dov guapa. (Der er sokken din.)

Elativ er kasus som betegner fra eller av. Endelsen er '-stie' i entall og '-jstie' i flertall.

• Guktie edtjebe 'daestie' vuelkedh? (Hvordan skal vi reise herfra?)
• 'Destie' manne bïllem. (Jeg er redd for det.)
• Manne barre aktem 'dujstie' veeljem. (Jeg velger bare en av de.)

Komitativ er kasus som ofte gir betydningen "med". Endelsen er '-jnie' i entall og '-jgujmie' i flertall.

• Vaedtsieh 'daejnie' aahkan gåajkoe. (Gå med dette til bestemor.)
• Im lyjhkh 'dujnie' gïehtelidh. (Jeg liker ikke å holde på med det der.)
• Luste hov 'dejgujmie' åahpenadtedh. (Det var sannelig arti å bli kjent med de.)

Påpekende pronomen kan stå sammen med et substantiv. Da er det substantivet som bøyes i kasus. Pronomenet skal vanligvis stå i samme kasus som substantivet, f.eks.

• Im sïjhth 'daejtie vaarjojde' tsaekedh. (Jeg vil ikke ta på meg disse klærne.)
• Gietskedh munnjien 'doem laejpiem'! (Rekk meg det der brødet!)
• Hijven gåarede 'daejnie bïjline' vuejedh? (Går det bra å kjøre med denne bilen?)

Når substantivet står i illativ entall, da skal pronomenet stå i genitiv entall. Foran komitativ flertall står pronomenet i genitiv flertall. Det er egne former foran inessiv og elativ entall og essiv:

• Tjihkedh 'daan stovlese'! (Sett deg på den her stolen!)
• Dijjieh joe riejries 'daaj laavenjassigujmie'? (Er dere allerede ferdige med disse oppgavene?)
• Man gellie learohkh 'daennie skuvlesne'? (Hvor mange elever er det på denne skolen?)
• Aellieh 'daehtie tjaetseste' jovkh! (Ikke drikk av dette vannet!)

Samisk har følgende spørre- og relativpronomen:

• mij - hva
• gie - hvem
• guhte - hvem/hvilken av flere
• gåabpa, gåabpetje - hvem/hvilken av to

Spørrepronomener brukes som spørreord i spørsmål:

• 'Mij' dov faatoes? (Hva er det i veien med deg?)
• 'Gie' dejstie Meehtijste? (Hvilken Meehte?)
• 'Maam' edtjebe gaskebeajjan byöpmedidh? (Hva skal vi spise til middag idag?)
• 'Gåabph' dïhte bïenje? (Hvor ble det av hunden?)

Relativpronomener brukes i relativsetninger, slik "som" brukes i norsk. I motsetning til i norsk kan det sørsamiske relativpronomenet ikke utelates:

• Bïjle 'maam' aehtjie jååktan öösti, lea veelkes. (Bilen (som) far kjøpte i går, er hvit.)
• Vaeltieh dam gaeriem, 'mestie' maahta tjaetsiem gurhkedh. (Ta den skåla som du kan helle vann av.)
• Båetieh nejpine, 'mejnie' maahtam tjoehpedh. (Kom med kniven som jeg kan skjære med.)

Når spørre- og relativpronomener brukes alene, så bøyes de i alle kasus. Gåabpa og gåabpetje bøyes som substantiv.

Nominativ er grunnformen av pronomenet. Endelsen er '-h' flertall:

• 'Mij' daate? (Hva er dette?)
• 'Gie' dov bealesne tjahkan? (Hvem sitter ved siden av deg?)
• Daate lea akte gærja 'mij' maanide sjeahta. (Dette er en bok som passer for barn.)
• 'Mah' saernieh åtnah? (Hvilke nyheter har du?)
• Vuartesjh dujtie nïejtide 'gïeh' dusnie tjahkesjeminie! (Se på de der jentene som sitter der borte!)

Akkusativ er kasus som brukes for objekt. Endelsen er '-m' i entall og '-jtie' i flertall:

• 'Maam' edtjebe daelie darjodh? (Hva skal vi gjøre nå?)
• 'Gïem' edtjem viehkiehtidh? (Hvem skal jeg hjelpe?)
• Dah nïejth, 'mejtie' jååktan staaresne vööjnim... (De jentene, som jeg så i byen i går...)

Genitiv er kasus som angir eieform. Endelsen er '-n' i entall og '-j' i flertall:

• 'Gïen' dohte gåetie? (Hvem sitt hus er det der?)
• 'Giej' leah daah? (Hvem sine er disse?)
• Desnie lin göökte nïerretjh årroeminie 'mej' nomme Karijuse jïh Baktuse. (Der bodde det to småtroll, som het Karius og Baktus.)
• Dïhte almetje, 'gïen' doete bïjle, lea Sveerjeste. (Den personen som har den bilen, er fra Sverige.)

Genitiv brukes også i postposisjonsuttrykk, f.eks.

• Dohte ålma gïen bïjre aadtjegh soptsestih, dïhte daelie båata. (Den der mannen som du nettopp snakket om, han kommer nå.)
• Dïhte stovle, 'man' nille tjihkedih, lea slahtjan. (Den stolen som du satte deg på, er ødelagt.)

Illativ er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe. Endelsen er '-se' i entall og '-jtie' i flertall:

• 'Mïsse' edtjh dam utnedh? (Hva skal du bruke denne til?)
• 'Giejtie' daejtie ussjedh vedtedh? (Til hvem har du tenkt å gi disse?)
• Dah maanah, 'giejtie' Aanna lea ussjedamme gåptoeh vedtedh, leah sov sïeselh. (De barna som Anna hadde tenkt å gi kofter til, er hennes tantebarn.)

Inessiv er kasus som betegner på/i/hos. Endelsen er '-snie' i entall og '-jnie' i flertall:

• 'Mesnie' dam vööjnih? (På hva så du det?)
• 'Mov' lea paehpere mesnie tjåådtje daate jåarta lea mov. (Jeg har et papir hvor det står at dette jordet er mitt.)
• Gie bist dïhte, 'giesnie' manne jååktan dam rovnegs gajpem vööjnim? (Hvem er nå det, som jeg så i går med så rar hatt?)

Elativ er kasus som betegner fra eller av. Endelsen er '-stie' i entall og '-jstie' i flertall:

• 'Mestie' dïhte båata? (Hva kommer det av?)
• Vaeltieh dam gaeriem 'mestie' maahta tjaetsiem gurhkedh. (Ta den skåla som du kan helle vann av.)
• 'Giestie' lea dam åådtjeme? (Fra hvem har du fått den?)

Komitativ er kasus som ofte gir betydningen "med". Endelsen er '-jnie' i entall og '-jgujmie' i flertall:

• 'Mejnie' edtjem tjoehpedh? (Med hva skal jeg skjære?)
• Dïhte nyöjtetje 'giejnie' jååktan lim ektesne, lea mov aajkohke. (Den jenta som jeg var sammen med i går, er min kusine.)
• Daesnie dah gaevnieh, 'mejgujmie' åadtjoeh stååkedidh. (Her er lekene, som du får leke med.)

• 'Guhte' dle bööremes? (Hvem av dem er så den beste?)
• Im leah manne 'guhtem' dan bïjre gihtjeme. (Jeg har ikke spurt noen om det.)
• Aellieh 'guhtese' dam soptsesth! (Ikke fortell det til noen av dem!)
• 'Guhteste' dam govleme? (Fra hvem har du hørt det?)
• Dah 'guhth' learoeh vaadtseme,verkebe barkoeh åadtjoeh. (De som har gått i lære, får fortere jobb.)

• Ij 'gåabpa' govlh okse rïhpese. (Ingen av de to hører at døra går opp.)
• 'Gåabpa' gïete? Åelkies vuj gårroeh? (Hvilken hånd? Høyre eller venstre?)
• 'Gåabpam' daejstie voessijste edtjem guedtedh? (Hvilken av disse to sekkene skal jeg bære?)
• Dle edtjigan vuejnedh 'gåabpan' veaksahkommes gïete. (Så skulle de to se hvem av dem som hadde den sterkeste handa.)
• 'Gåabpene' bielesne lea dïhte? (På hvilken av de to sidene er den?)
• 'Gåabpede' kåahpijste galkem jovkedh? (Hvilken av disse to koppene skal jeg drikke av?)
• 'Gåabpine' edtjh bovresne mïnnedh? Aahkine vuj aajjine? (Med hvem skal du dra til butikken med? Med bestemor eller bestefar?)

Spørrepronomen i nominativ og akkusativ kan stå sammen med et substantiv i akkusativ flertall når man spør "hvem eller hva for en".

• 'Gie nyjsenæjjide' bööti? (Hvilken kvinne kom?)
• 'Mij biejjide' daan biejjien? (Hvilken dag er der i dag?)
• 'Maam gærjide' datne daelie lohkh? (Hvilken bok er det du leser i nå?)

Ellers bøyer man spørrepronomenet etter samme mønster som påpekende pronomener.

Spørre- og relativpronomen kan stå sammen med et substantiv. Da er det substantivet som bøyes i kasus. Pronomenet skal stå i samme kasus som substantivet, bortsett fra når substantivet står i illativ, da står pronomenet i genitiv.

Pronomenet 'jïjtje' bøyes i person, tall og kasus. Pronomenet viser til subjektet i setningen, og skal bøyes i samme person og tall som subjektet. Pronomenets kasus bestemmes av hvilken funksjon pronomenet har i setningen. Subjektet og pronomenet trenger derfor ikke å ha samme kasus.

Nominativ er grunnformen av pronomenet. Nominativ har bare to former. 'jïjtje' brukes for entall og 'jïjtjh' for totall og flertall:

• Vaedtsieh 'jïjtje'! (Gå selv!)
• Ih åadtjoeh dam 'jïjtje' darjodh. (Du får ikke lov til å gjøre det selv.)
• Dah edtjieh 'jïjtjh' gåahtan åvteste maeksedh . (De skal betale for godteriet selv.)

Akkusativ er kasus som brukes for objekt:

• Manne 'jïjtjeme' guelmiedahkesne vuajnam. (Jeg ser meg selv i speilet.)
• Datne 'jïjtjemdh' bööremes damth. (Du kjenner deg selv best.)
• Mahte goh 'jïjtjemsh' åajaldehtin. (Det var nesten så at de glemte seg selv.)

Genitiv er kasus som angir eieform:

• Mov lea 'jïjtjen' bïjle. (Jeg har egen bil.)
• Vuajnah 'jïjtjedh' gåetiem (Ser du ditt eget hus?)
• Dïhte 'jïjtse' voessem våålese luajhta. (Han løfter sekken sin ned.)

Illativ er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe:

• 'Jïjtsanne' beapmoeh voessjim. (Jeg kokte mat til meg selv.)
• Barre 'jïjtsasse' kaaffem vuassja. (Han koker kaffe bare til seg selv.)
• Tjoerh aaj mujhtedh ånnetji 'jïjtsadth' vedtedh. (Du må også huske å gi litt til deg selv.)

Inessiv er kasus som betegner på/i/hos:

• 'Jïjtjenadth' dam damth. (Det kjenner du på deg selv.)

Elativ er kasus som betegner fra eller av:

• 'Jïjtjestadth' darjoeh. (Du gjør det av deg selv.)
• Manne 'jïjtjestanne' dam vueptiestim. (Jeg oppdaget det av meg selv.)
• Tjoerede hov 'jïjtsijstie' vedtedh. (Dere må gi av dere selv.)

Komitativ er kasus som ofte gir betydningen "med":

• Manne tjoerem 'jïjtjenæjnene' barkedh. (Jeg må jobbe med meg selv.)
• Eah 'jïjtsinie' latjkah. (De blir ikke enige med seg selv.)
• Dïhte pråvhka 'jïjtsinie' soptsestidh. (Han bruker å prate med seg selv.)

Resiproke pronomen kan oversettes med "hverandre". 'sinsitnie-' har ingen nominativ, men bøyes i entall som likestavelsessubstantiv. Man kan også bruke ordet 'gaske-' i akkusativ med personendelse.

Akkusativ er kasus som brukes for objekt:

• Såemies laantesne almetjh 'sinsitniem' bovvehtjeminie. (I noen land holder folk på å drepe hverandre.)
• Eah åadtjoeh 'sinsitniem' viehkiehtidh. (De får ikke hjelpe hverandre.)

Genitiv er kasus som som angir eieforhold eller at noen har noe. Genitiv brukes også i postposisjonsuttrykk.

• 'Sinsitnien' juelkide bïssin. (De vasket hverandres føtter.)
• Gabte geajnoeh daerpies, guktie göökte bïjlh maehtieh gaavnedidh jïh 'sinsitnien' baaktoe baahtsedh. (En bred vei er nødvendig, slik at to biler kan møtes og komme forbi hverandre.)

Illativ er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe:

• Ålma jïh gåmmebe 'sinsætnan' vuartasjægan. (Mannen og kona så på hverandre.)
• Almetjh guhte politihkine barkeminie pruvhkieh 'sinsætnan' skultedh. (Folk som jobber med politikk bruker å skylde på hverandre.)

Elativ er kasus som betegner fra/av:

• Luste almetjidie åadtjodh gaavnedidh, 'sinsitneste' saernieh govledh. (Det er artig for folk å treffes, for å høre nytt fra hverandre.)
• Idtjin nöörh galhkedh, jalhts 'sinsitneste' viehkiem åadtjoejin. (De rakk ikke å bli ferdige, selv om de fikk hjelp i fra hverandre.)

Komitativ er kasus som ofte gir betydningen "med":

• Almetjh tjoeverieh åadtjodh gaavnedidh, 'sinsitnine' åahpenidh. (Folk må få møtes, for å bli kjent med hverandre.)
• Vihkele mijjieh 'sinsitnine' soptsestibie. (Det er viktig at vi prater med hverandre.)

Samisk har flere ubestemte pronomen. Ubestemte pronomen viser ikke til noen bestemte personer eller ting i konteksten, og er for eksempel ord som 'ingen' og 'alle' på norsk.

Følgende pronomener kan oversettes med 'ingen', 'ingenting', 'noen' eller lignende:

• (ij) guhte: ingen
• (mah) guhte: noen
• (ij) mij: ingenting
• (ij) gie: ingen

• 'Ij mij' daesnie tjåadtjoeh dan bïjre. (Det står ingenting om det her.)
• 'Ij mïsse' sjïehth. (Den passer ikke til noenting.)
• 'Ij gie' annje leah båateme? (Har ingen kommet enda?)
• 'Idtji gie' mannem govlh. (Ingen hørte meg.)
• 'Ij guhte' dam munnjien soptsestamme. (Ingen har fortalt det til meg.)
• 'Mah guhte' sæjhta mannem viehkiehtidh? (Om det er noen her som kan hjelpe meg?)
• Aellieh daam 'guhtese' saarnoeh! (Ikke fortell det til noen!)

Det er også vanlig å legge til en partikkel: -kh, gih, gan eller gænnah i nektende setninger hvor man bruker noen av de nevnte pronomenene.

• Im manne 'maamkh' vuejnieh. (Jeg ser ingenting.)
• Ij 'giekh' munnjien annje båateme gihtjeme. (Ingen har kommet og spurt meg enda.)
• Eah dah gaajhkem lyjhkoeh 'gænnah'. (De liker ikke alt.)
• Ij mestie 'gænnah' bïllh. (Han er ikke redd for noe.)
• Idtji dïhte maam 'gan' maeksieh. (Han betalte ingenting.)

Man kan kombinere med akt for å vise til ett alternativ:

• Daesnie gujht 'gie akt' aarebi orreme. (Her har det nok vært noen tidligere.)
• Mijjieh hov tjoeveribie 'maam akt' darjodh. (Vi må jo gjøre et eller annet .)
• Dunnie skåajjesne 'mij akt' svïhtjih. (Der borte i skogen var det noe som rørte på seg.)
• Manne tjoeverem 'gïese akt' ringkedh. (Jeg må ringe til en eller annen.)

Også andre ubestemte pronomener bøyes i tall og kasus etter samme mønster som substantiver, f.eks. 'muvhte':

• Dan biejjien dellie provrese jïh provkome sjïelh fihkieh, 'muvhtijste' bovtsh, jïh 'muvhtijste' beetnegh, jïh 'muvhtijste' sïlph. (Den dagen så fikk bruden og brudgommen gaver, av noen fikk de rein, og av noen penger og av noen sølv.)

Andre ubestemte pronomener:

• måedtie (noen, en del)
• muvhte (noen, en og annen)
• muvhtine (noen ganger, av og til)
• naakene (noen få)
• naan (noe, noen få)
• fïerhten (hver)
• gaajhke (all, alt)
• gaajhkesh (alle)
• gåabpatjahkh (begge to)
• gellie (mange)
• gille (noen få)
• guaktah (de to)
• guhtegh (ingen av dem)
• jeatja (en annen)
• jeatjebe (annet)
• jeatjebh (de andre)
• jienebe (mer)
• fïerhte (hver)
• ij mejtegh (ikke noe)
• abpe (hele)
• såemies (en eller annen, en viss)
• naaken (noen, en eller annen)

Eksempelsetninger:

• Man 'gellie' tsåahka? (Hvor mange er klokka?)
• Manne gujht 'abpe' biejjiem barkeme. (Jeg har da jobbet hele dagen.)
• 'Såemies' aejkien dan bïjre ussjedeminie. (Somme ganger tenker jeg på det.)
• Jis ibie kodth utnieh nuekies 'gaajhkesidie', dellie vaarjoeh jïh dueljieh åejjiedovteginie. (Hvis vi ikke har nok puter til alle, så bruker vi klær og skinn som hodepute.)
• Deavesne joekoen röödtseldihkie, bigkemedïrregh 'gaajhkene' lehkesne. (Marka var veldig oppgravd, byggeredskaper på alle kanter.)
• 'Fïerhten' aereden byöroe baenide skubpedh. (Man bør pusse tennene hver morgen.)
• Sïjhth maam 'jeatjah' utnedh dellie? (Vil du ha noe annet da?)
• Laara 'gaajhkem' manneste veelti. (Laara tok alt i fra meg.)
• Daelie barre 'gille' biejjieh aajmene daehtie skuvlejaepeste. (Nå er det bare noen få dager igjen av dette skoleåret.)