Pre- og postposisjoner
Tilbake til grammatikk hovedside.
Post- og preposisjoner er forholdsord som har som funksjon å lokalisere gjenstander og begivenheter i rom og tid. De er forholdsord som står til substantivfraser (f.eks. substantiv eller pronomen), og som sammen med disse danner adverbial. Postposisjoner står etter substantivfrasen (etterstilling) og preposisjoner står foran substantivfrasen (foranstilling).
Til en postposisjoner står substantivfrasen i genitiv, mens preposisjoner som regel har substantivfrasen i objektskasus (akkusativ entall og flertall eller nominativ flertall), eller sjeldnere i nominativ entall.
De fleste forholdsord i sørsamisk er postposisjoner. Eksempler på slike er sisnie og bealesne. De står etter hovedordet, som står i genitiv, f.eks. voessen sisnie (inne i sekken) og mov bealesne (ved siden av meg).
Post- og preposisjonene kan selv ha flere eller færre kasusformer, og danne egne miniparadigmer, f.eks. illativ, inessiv og elativ form, f.eks. sïjse (inn i), sisnie (inne i) og sistie (ut fra).
Eksempelsetninger:
- Bïejh guksiem voessen 'sïjse'! (Putt trekoppen i sekken.)
- Prïhtjhgiebnie lea voessen 'sisnie'. (Kaffekjelen er i sekken.)
- Vaeltieh tråajjoem voessen 'sistie'! (Ta genseren ut av sekken.)
Noen forholdsord kan nyttes både som postposisjon og som preposisjon. Et eksempel er bïjre som brukt som postposisjon har hovedordet i genitiv, f.eks. vearelden bïjre (om været), og brukt som preposisjon med hovedordet i akkusativ, f.eks. bïjre gåetiem (rundt huset), med substantivfrasen i nominativ flertall bïjre dah gåetieh (rundt husene).
Eksempelsetninger:
- Dah vearelden 'bïjre' soptsestin. (De snakket om været.)
- Skoedtje barre 'bïjre' gåetiem. (Valpen er bare rundt huset.)
- Bïenje 'bïjre' dah gåetieh. (Hunden er rundt husene.)
- Aellieh mov 'bïjre' soptsesth! (Ikke snakk om meg!)
- Ij leah aelhkie dan 'bïjre' soptsestidh. (Det er ikke lett å snakke om det.)
- Daate gærja lea sjædtoej 'bïjre'. (Denne boka er om vekster.)
- Sara 'bïjre' dam gåetiem veedtsi. (Sara går rundt huset.)
- Maanah lin 'bïjre' dah moerh vaarreminie. (Ungene holdt på å springe rundt de trærne.)
- Bovtsh lin 'bïjre' dah gåetieh. (Reinen var rundt de gammene.)
Stedsbetydning, tidsbetydning og abstrakt betydning
Post- og preposisjoner har som oftest steds- eller tidsbetydning, men de kan også ha andre og mer abstrakte betydninger. Enkelte post- og preposisjoner kan ha både steds- eller tidsbetydning og abstrakt betydning, mens andre igjen bare har én betydning. gåajkoe (til) har bare stedsbetydning, f.eks. tjidtjien gåajkoe (til mor). mænngan (etter) har som regel tidsbetydning, f.eks. jåvli mænngan (etter jul). vööste har både steds- og tidsbetydning. Når ordet brukes om sted, så har det gjerne betydningen 'mot', f.eks. biejjien vööste (mot solen). Når ordet brukes om tid, har det gjerne betydningen 'hen imot', f.eks. iehkeden vööste (hen imot kvelden). mietie har både stedsbetydning og abstrakt betydning. Når ordet brukes om sted, så har det gjerne betydningen 'langs etter', f.eks. baalkan mietie (langs etter stien). I abstrakt betydning kan man oversette det med 'etter' eller 'i følge', f.eks. mov mïelen mietie (etter min mening). gaavhtan (på grunn av) har kun abstrakt betydning, f.eks. dan gaavhtan (på grunn av det).
Eksempelsetninger:
- Maana tjidtjeben 'gåajkoe' veedtsi. (Barnet gikk til sin mor.)
- Jåvli 'mænngan' dah biejjieh guhkebh sjidtieh. (Etter jul (juledagene) blir dagene lengre.)
- Ij leah hijven tjelmide biejjien 'vööste' vuartasjidh. (Det er ikke bra for øynene å se mot solen.)
- Iehkeden 'vööste' bïjvelåbpoe sjïdti. (Hen imot kvelden ble det mildere.)
- Dïhte baalkan 'mietie' vaadtsa. (Han/ hun går langs stien.)
- Mov mïelen 'mietie' dïhte stoerre dåeriesmoere. (Etter min mening er det et stort problem.)
- Dan 'gaavhtan' geerve. (Av den grunn er det vanskelig.)
Stedsbetydning
Post- og preposisjonene kan selv ha flere eller færre kasusformer. Stedsbetydning kan deles inn i tilsteds-, påsteds- og frastedsbetydning, samt betydningen 'langs en strekning'. Noen post- og preposisjoner har forskjellige former for hver betydning. Tilstedsbetydning uttrykkes med illativ, påstedsbetydning med inessiv og frastedsbetydning med elativ, mens strekning uttrykkes i akkusativ form. Et eksempel på dette er bealese, bealesne, bealeste, bealam (ved siden av). Eksempelsetninger:
- Laara gierkien 'bealese' tjihkede. (Laara setter seg (til) ved siden av steinen).
- Dïhte gierkien 'bealesne' tjahkesjeminie. (Han sitter ved siden av steinen).
- Gierkien 'bealeste' tjuedtjele. (Han står opp (fra) ved siden av steinen.)
- Maanetje gierkien 'duakan' tjïekede. (Barnet gjemmer seg (til) bak stenen.)
- Læjsa mov 'duekesne'. (Læjsa er bak meg.)
- Biejjie balven 'duekeste' jijhti. (Sola steg opp fra bakom skyen.)
- Laara dan stoerre gåetien 'duekiem' veedtsi. (Laara gikk bak (langsetter) det store huset.)
Postposisjonene kan også danne sammensatte ord:
- Dïhte johkebealam vaadtsije. (Han går i vei langs etter elvebredden.)
Andre postposisjoner har bare én form, som kan ha flere betydninger. Da må man se på sammenhengen i setningen for å finne ut hvilken betydning den står i. Man kan for eksempel se på verbet om det krever påfyll med tilsteds- eller påstedsbetydning. Et eksempel er baalte (ved siden av). Eksempelsetninger:
- Tjihkedh mov 'baalte'! (Tilstedsbetydning: Sett deg ved siden av meg!)
- Dïhte mov 'baalte' tjahkesjeminie. (Påstedsbetydning: Han sitter ved siden av meg.)
- Treavkah vïedtjen 'vööste' tjåadtjoeh. (Skiene står mot veggen.)
- Manne treavkide vïedtjen 'vööste' bïejem. (Jeg setter skiene mot veggen.)
- Tjöödtjehth oksen 'uvte'! (Stopp foran døra!)
- Sara mov 'uvte' tjåadtjoeminie. (Sara står foran meg.)
Det finnes også postposisjoner med kun én form og én betydning. Dette gjelder f.eks. boehth (rett ovenfor) og baaktoe (om, via). Eksempel:
- Manne bovren 'baaktoe' vaadtsam. (Jeg går via butikken).
- Dah mijjen 'boehth' årroeminie. (De bor rett ovenfor oss.)
- Tjihkedh mov 'baalte'! (Sett deg ved siden av meg!)
- Baaterh mov bïjlen 'åvteste'! (Flytt deg ut av veien for bilen min!)
- Gæjhtoe daan biejjien 'åvteste'. (Takk for i dag.)
- Man 'åvteste' dan vaenie beapmoeh? (Hvorfor er det så lite mat?)
- Doj jaevriej 'gaskem' veedtsimh. (Vi gikk mellom de sjøende der borte)
- Tjihkedh monnen 'gaskese'. (Sett deg mellom oss.)
- Buerie sijjie gåetien jïh buvrien 'gaskesne'. (Det er god plass mellom gamma og buret.)
- Manne tuhtjem luste aahkan 'luvnie' årrodh. (Jeg synes det er arti å være hos bestemor.)
- Gåessie Krïhken 'luvhtie' vaadtsijh? (Når begynner du å gå i fra Krihke?)
- Bïejh dam buertien 'nïlle'. (Legg det oppå bordet.)
- Vaedtsieh don vaartoen 'dubpelen'. (Gå bortenfor det der fjellet.)
- 'Dubpielisnie' doh vaerieh mijjen suehpedslaante. (Bortenfor de der fjellene er vårt kalvingsland.)
- Tåamma lij dueljien 'nelnie' tjahkan. (Tåamma satt på reinskinnet.)
Oversikt over noen postposisjoner med stedsbetydning i flere former:
| Oversikt over postposisjoner med flere former | |||
| Tilsteds | Påsteds | Frasteds | Strekning |
| gåajkoe (til, hen til) | luvnie (hos, ved) | luvhtie (fra) | |
| sïjse (inn i) | sisnie (inne i, i) | sistie (ut fra, ut av) | |
| nille (opp på) | nelnie (oppe på, på) | nelhtie (ned fra) | |
| nualan (inn under) | nuelesne (under) | nelhtie (fra under) | nueliem (langs under) |
| uvte (fremfor, foran; ut i) | åvtesne (foran, i veien for) | åvteste (fra foran, ut av veien for) | åvtem (langs foran; i veien for) |
| duakan (til bak) | duekesne (bak) | duekeste (fra bak) | duekiem (langs, forbi bak) |
| giske (inn mellom) postpos? | gaskesne (mellom; midt på) | gaskeste (fra mellom) | gaskem (langs mellom) |
| bealese (til ved siden av, bort til) | bealesne (ved siden av, hos) | bealeste (fra hos, fra nærheten av) | bealam (stammeform) f.eks. johkebealam (langs elven) |
Oversikt over noen postposisjoner med stedsbetydning og med kun én form er:
- vööste, vuestie (mot)
- aatsolen (over, henover)
- baaktoe (ved, om, via)
Ord som er både post- og preposisjoner
De fleste forholdsord på sørsamisk er postposisjoner, men en del forholdsord nyttes både som postposisjon og som preposisjon. Brukt som postposisjon som regel med substantivfrasen i genitiv, og brukt som preposisjon som oftest med substantivfrasen i objektskasus (akkusativ entall og flertall, eller nominativ flertall).
Oversikt over noen post- og preposisjoner:
- bïjre (som postposisjon: om, som preposisjon: rundt)
- gaskoeh (midt på, midt i)
- tjïrrh (gjennom)
- rastah (tvers over)
- dåaresth (tvers over, på tvers av)
- aalkesth (langs etter)
- mietie (langs etter, etter)
- baalte (ved siden av, forbi)
- lïhke (nær, ved)
- boehth (rett overfor, rett imot)
I tillegg kommer avledninger av flere forholdsord med endelse '-le' i flere former av stedsbetydning, som kan nyttes både som post- og preposisjoner, f.eks. mov noerhtelen ((til) nordenfor meg), dov åarjelisnie (sønnenfor deg), jamfør oversikten nedenfor. Disse kan ha substantivfrasen i genitiv også som preposisjon, f.eks. noerhtelen mov.
| Oversikt over postposisjoner med flere former | |||
| Tilsteds | Påsteds | Frasteds | Strekning |
| åvtelen (til foran, fremover; før (om tid)) | åvtelisnie (foran, lengre fremme) | åvtelistie (forfra, fra lengre fremme) | åvteli (før flere (om tid)) |
| minngelen (til bakenfor, til lengre bak, etter) | minngielisnie (bakenfor, lengre bak, etter) | minngielistie (bakfra, fra lengre bak, etter) | minngeli (bakenfor flere) |
| bijjelen (over, til ovenfor) | bijjielisnie (ovenfor, høyere oppe enn) | bijjielistie (fra ovenfor, fra høyere oppe enn) | bijjeli (ovenfor flere) |
| vuelelen (under, til nedenfor) | vuelielisnie (nedenfor) | vuelielistie (fra nedenfor) | vueleli (nedenfor flere) |
| noerhtelen (til nordafor, til nord om) | noerhtelisnie (lenger i nord) | noerhtelistie (lengre nordfra, fra nordafor, nordfra) | noerhteli (nordafor (flere steder)) |
| åarjelen (til sønnenfor) | åarjielisnie (sønnenfor) | åarjielistie (fra sønnenfor, lenger sør fra) | åarjeli (sønnenfor (flere steder)) |
| sisnjelen (til innenfor, til innsiden) | sisnjielisnie (innenfor, på innsiden) | sisnjielistie (fra innenfor, fra innsiden) | sisnjeli (innenfor flere) |
| ålkolen (til utenfor, til utsiden) | ålkoelisnie (utenfor, på utsiden) | ålkoelistie (fra utenfor, fra utsiden) | ålkoli (utenfor flere) |
Tidsbetydning
Flere post- og preposisjoner med stedsbetydning, kan også brukes om tidsforhold. De vanligste post- og preposisjoner med tidsbetydning er åvtelen og åvteli (før), bijjelen og bijjeli (over, etter), vööste (hen imot), mænngan (etter, etterpå), minngelen (etterpå, senere). For å nevne flere; gaskoeh (midt i), aalkoelisnie (i begynnelsen), aalkoelistie (fra begynnelsen). Noen eksempelsetninger:
- Tsåahka lea luhkie minudth 'åvtelen' vïjhte. (Klokka er ti minutter på (før) fem)
- Jåvli 'åvteli' fuehpie sjædta. (Før jul (juledagene; genitiv flertall) blir det travelt.)
- Aanta bööti mov 'bijjelen'. (Aanta kom før meg).
- Göökte biejjieh dan 'minngelen' dah guaktah vöölkigan. (To dager senere reiste de to.)
- Gïjredaelvien 'vööste' buerebe sjïdti. (Mot vårvinteren ble det bedre.)
- Dïhte hïeljen 'mænngan' vualka. (Han drar etter helgen.)
- Mijjieh aelkebe juhtedh daan asken 'gaskoeh'. (Vi begynner å flytte midt i denne måneden.)
Sammensetninger
Postposisjonene bealan, bielesne, bieleste og geatjan, gietjesne, gietjeste kombineres med andre ord og danner nye pre-/postposisjoner, som f.eks bijjiebielesne (på oversiden), vueliebielesne (på nersiden), minngiebielesne (på baksiden), åvtebielesne (på framsiden), vueliegietjesne (på nerenden). Disse kan også kombineres med himmelretninger, f.eks åarjelbielesne (på sørsiden), noerhtegietjesne (på den nordligste enden).
- Mijjen gåetie lea geajnoen 'bijjiebielesne'. (Huset vårt er på oversiden av veien.)
- Boelten 'åarjelbielesne' hijven gåatome. (På sørsiden av lia er det fint beite.)
- Tjaebpies guvvie gærjan 'åvtebielesne'. (Det er et fint bilde på framsiden av boka.)
- Låavthgåetiem jaevrien 'noerhtebealan' tseekin. (De satte opp lavvoen på nordsiden av vannet.)
- Mijjieh gåatan båetebe daan våhkoen 'minngiegietjesne'. (Vi kommer hjem på slutten av denne uka.)
- Jaevrien 'noerhtegietjesne' hijven gööleme. (På nordenden av vannet er det godt fiske.)
- Datne tjoeverh jaevrien 'noerhtegeatjan' sovkedh. (Du må ro til nordenden av vannet.)
Andre pre- og postposisjoner med stedsbetydning er rastah, dåaresth, aalkesth, mietie, tjïrrh.
- Gosse edtjin gåatan, dellie tjoerin jeanoen 'rastah'. (Når de skulle hjem, måtte de over en elv)
- Manne leam 'dåaresth' Nöörjem tjoejkeme. (Jeg har rent på ski tvers over Norge.)
- Mijjieh tjaetsien 'mietie' vuelkebe. (Vi drar etter vann.)
- Mov mïelen 'mietie' rööpses tjaebpebe klaerie goh viskes. (Etter min mening er rød en penere farge enn gul.)
- Tjengkere klaasen 'tjïrrh' bööti. (Ballen kom igjennom vinduet)
Annen betydning
Noen post- og preposisjoner har annen betydning i tillegg til steds- eller tidsbetydning, f.eks. bïjre (omkring/ om, angående) og åvteste (fra forsan/ i stedet for; for) og mietie (langs etter/ etter, ifølge). Andre har verken tids- eller stedsbetydning. Dette gjelder for eksempel dïehre og gaavhtan, som kan oversettes med “på grunn av”, “for - skyld ” og “i anledning av”. Noen eksempelsetninger:
- Gærja båatsoejielemen 'bïjre'. (Boka handler om reindriftslivet.)
- Dan 'bïjre' im leah aarebi ussjedamme. (På det har jeg ikke tenkt før).
- Dan 'åvteste' im daejrieh. (På grunn av det vet jeg ikke.)
- Gæjhtoe viehkien 'åvteste'. (Takk for hjelpen.)
- Dïhte dov 'åvteste' båata. (Han kommer i stedet for deg.)
- Båeries vuekien 'mietie' tjuara buarastehtedh. (I følge gammel skikk så må man håndhilse.)
- Dah tjåanghkoen 'dïehre' böötin. (De kom på grunn av møtet.)
- Barre lusten 'gaavhtan' lij dïhte. (Det var bare for moro skyld.)
- Daan 'gaavhtan' idtji dam sïjhth. (Av denne grunn ville han ikke det.)
- Ij gujht mov 'gaavhtan' dam daarpesjh darjodh. (Du trenger da ikke å gjøre det på grunn av meg.)
- Manne tjoerem daaroestidh dan 'dïehre' im manne åarjelsaemien maehtieh. (Jeg må snakke norsk av den grunn at jeg ikke kan sørsamisk.)
- Dan 'bijjelen' bearkedem. (Jeg greier meg uten han.)
- Dïhte tjuajka 'bielelen' klaahkam. (Hun renner på ski uten skistaven.)
- Ih åadtjoeh mov 'bielelen' vaedtsedh! (Du får ikke gå uten meg!)
- Daelie Sara lea 'namhtah' voessem. (Sara er uten sekk nå.)
- Manne leam 'namhtah' beapmoeh. (Jeg er uten mat.)
- Im buektehth mov leaksoeh darjodh gærjan 'namhtah'. (Jeg greier ikke å gjøre leksene mine uten boka.)
Tilbake til grammatikkmenyen.