Partikler

Tilbake til grammatikk hovedside.

Partikler er ubøyelige småord som modifiserer setninga. De skiller seg fra adverb ved at de modifiserer setninga, eller en vilkårlig del av den, og ikke verbet. Karakteristisk for partiklene er også at de er knyttet til spesielle posisjoner i setninga, mens adverbene kan stå i ulike posisjoner.

Mange partikler har ulik betydning, alt etter hvilken sammenheng de brukes i.

Partikler som står som andre ledd i setninga

Noen partikler står som andre ledd i setninga, de kalles Wackernagel-partikler.

  • maa (vel, sannelig, jo visst)
    • Datne 'maa' væjkeles åådtjedæjja. (Du er sannelig en flink lassokaster.)
    • Dellie 'maa' manne riejries! (Endelig er jeg ferdig!)
    • Nov 'maa' dam maehtien darjodh. (Jo visst kan vi gjøre det.)
  • hov (jo, så visst)
    • Sliehtie-elmie, mohte tjaktje 'hov' lea. (Det er ruskevær med sludd, men så er det jo høst.)
    • Hijven 'hov' dïhte. (Det er jo bra.)
    • Tjåetskeme hov daan jïjjen. (Det er da så kaldt i natt.)
  • nagkh (altså, nok, ja)
    • Mijjen gïelesne 'nagkh' dagkerh baakoeh (Også i vårt språk er det slike ord.)

En spesiell undergruppe av partiklene kongruerer med subjektet i setninga. De er likevel ikke pronomen. Til forskjell fra pronomen må de stå som andre ledd i setninga, og de uttrykker tvil eller tenkt mulighet, og refererer ikke til subjektet i setninga:

1. pers. 2. pers. 3. pers.
entall mån dån sån
totall min din sin
flertall mih dih sih

  • Jirreden 'mån' båatam. (I morgen kommer jeg vel.)
  • Ih 'dån' datne mov maanide åajaldehtieh? (Du glemmer vel ikke barna mine?)
  • Mah 'sån' Laara daajra? (Tro om Laara vet?)
  • Dah 'sih' jirreden båetieh. (De kommer antakeligvis i morgen.)

Legg spesielt merke til siste eksempel. Subjektet er dah, og ikke sih.

Noen partikler gir uttrykk for motsetning eller kontrast.

  • havkh (likevel, endelig (uttrykker glede eller lettelse))
    • Dellie havkh båata! (Endelig kommer han!)
  • mihk (nå, da (uttrykker utålmodihet))
    • Datne 'mihk' diekie båatah, vuj? (Du kommer da hit, eller?)
  • jam (hva er det da)
    • Gie 'jam' galka maanide sujhtedh? (Hvem skal da passe ungene?)
  • bist (hva var det igjen)
    • Gie 'bist' dïhte giejnie datne jååktan soptsestih? (Hvem var det nå igjen du snakket med i går?)
  • jis (i sin tur)
    • Dïhte 'jis' dle jïjnjesidie stoerre viehkine sjïdteme. (Hun har i sin tur blitt til stor hjelp for mange.)

Partikler som står som første ledd i setninga

Noen partikler kan innlede ja/nei-spørsmål, de står som første ledd i setninga.

  • mah (tro om, mon)
    • 'Mah' bïjvele? (Tro om det er varmt?)
  • mejtie (tro om, mon)
    • 'Mejtie' datne aaj dam govleme? (Om du også har hørt det?)
  • dagke (så, jasså, vel)
    • 'Dagke' dïhte joe vualkeme? (Kanskje hun allerede har dratt?)
  • vuj (kanskje, eller)
    • Sïjhth datne dåeriedidh 'vuj' sïjhth gåatan baetsedh? (Vil du være med eller vil du bli igjen hjemme?)

Partikler som kan stå ulike steder i setninga

Noen partikler er nødvendigvis ikke knyttet til første eller andre ledd i setninga, men står til ordet det modifiserer, enten foran det eller etter det.

Partikler som står etter ordet de modifiserer

Noen partikler kan understreke nektelse og brukes sammen med nektingsverbet. De står som regel etter det ordet som står i fokus for nektelsen.

  • badth (nok, altså, virkelig, da)
    • Nimhtie 'badth' dah ussjedieh. (Slik tenker de, ja.)
    • Tryjjes 'badth' vaeresne gïjrege gosse buaredh (Det er virkelig trivelig å være til fjells om våren når det er godvær.)
    • Eah badth aktene biejjesne vitnh gaajhkem darjodh. (Vi rakk da ikke å gjøre det på en dag.)
    • Mijjieh 'badth' edtjebe gieriesvoetine rïektesem geehtedh. (Det var vi som skulle passe oss for kjærligheten.)
  • darhkan (da, virkelig, riktignok, allikevel)
    • Guktie darhkan ? (Men hvordan da?)
  • gan (heller)
    • Ibie maehtieh maam 'gan' vuejnedh daelie gosse dan jemhkelde. (Vi kan ikke se noenting nå når det er så mørkt.)
  • gænnah (heller)
    • Im lyjhkh lohkedh 'gænnah'. (Jeg liker ikke å lese heller).
  • gih
    • Idtji maam gih utnieh. (Han hadde ingenting.)
    • Men dellie gåalmeden iehkeden dellie idtji vissjh 'gih'. (Men den tredje kvelden, da gadd han ikke.)

Partikkelen goh kombinert med (direkte etter) nektingsverbet impliserer forventning om et positivt svar:

  • goh
    • Ij 'goh' nimhtie? (Er det ikke slik?)

Partikler som står foran ordet de modifiserer

Noen partikler er bekreftende eller forsikrende:

  • gujht (sikkert, nok, jo, allikevel, da, nå)
    • Manne 'gujht' mænngan båatam. (Jeg kommer sikkert senere.)
    • Dah 'gujht' dallah guerkiehtin mij deahpadamme. (De forsto nok med en gang hva som hadde skjedd.)
    • Eah gujht annje dam guarkah. (De forstår det nok ikke ennå.)
  • golh (ser du jo, nok, vel)
    • Manne 'golh' aaj dam govlim. (Jeg hørte det jeg også skjønner du.)
    • Dïhte 'golh' aaj dam jaahka. (Jo også han tror det.)
  • van (jo, likevel, til tross for alt)
    • Dellie van båata. (Nå kommer han jo.)
  • amma (altså, virkelig, sikkert, sannelig, jo visst)
    • Jaa nov 'amma' åadtjoeh smååhkedh. (Ja, selvfølgelig får du smake.)
    • Dïhte lea amma væjkele! (Han er sannelig flink!)
    • Ij leah amma daate reaktoe! (Dette her er da virkelig ikke riktig!)
  • hævvi (selvfølgelig)
    • Nov 'hævvi' luhpiem åadtjoeh! (Selvfølgelig får du lov!)
    • 'Hævvi' edtja vitnedh. (Selvfølgelig skal han vinne.)
  • ojhte (nettopp, jo visst, som ventet)
    • Jïh 'ojhte' löödtji. (Og det ble faktisk vindstille)
    • Don våhkoen mænngan dellie doh almetjh 'ojhte' diekie böötin sïjhtin meatan årrodh. (Uka etter så kom nettopp disse folka hit å ville være med.)
    • Dïhte ojhte bööti sïjhti mov tjengkerem löönedh. (Jovisst kom han og ville låne ballen min.)

Tilbake til grammatikkmenyen.