Verb

Verbet forteller hva som skjer eller hva som gjøres.

Verbets bøyning bestemmes av hva slags stamme ordet har. Det finner vi ut ved å se på hvor mange stavelser det er i ordets siste takt i grunnforma, som er infinitiv.

Det finnes tre stammetyper:

Likestavelsesverb som har to stavelser i siste takt, og ender på '-at', '-it' eller '-ut' i infinitiv. Verbene har stadieveksling: boahtit, mannat, lávlut, rehkenastit (rehke-nastit), muitališgoahtit (muitališ-goahtit).
Ulikestavelsesverb som har tre stavelser i siste takt. De ender alltid på '-it' i infinitiv: muitalit, boradit.
Kontrakte verb. Også disse har to stavelser, men ender på '-át', '-et' eller '-ot' i infinitiv: diŋgot, čohkkát, fárret.

Man skiller mellom finitte og infinitte verb:

Finitte verb er verb som er bøyd i person og tall. De kongruerer med subjektet: don 'bohtet', son 'ii' boađe, sii 'boađášedje'.
Infinitte verb bøyes ikke i person og tall, f.eks. infinitiv: boahtit perfektum partisipp: 'boahtán', nektelsesform 'boađe', gerundium 'boađedettiin' og verbgenitiv 'boađi'

Modus er en bøyningsform av verbet som betegner den talendes forhold til det som sies. Vi har fire modus på samisk:

Indikativ (fortellende form): Mun 'boađán' ihttin. (Jeg 'kommer' i morgen)
Imperativ (bydeform): 'Boađe' donge! ('Kom' du også!)
Kondisjonalis (betinget form): Ii ábut vaikko politiijat 'boađášedje/boađále'. (Det nytter ikke sjøl om politiet 'skulle komme')
Potensialis (usikkert/mulighet): In dieđe 'bođeža' go juovlastállu. (Jeg vet ikke om julenissen 'kommer')

Her kan kan lese med om verb .

Tilbake til grammatikk hovedside.