Verb

Verbet forteller hva som skjer eller hva som gjøres.

Sámegillii | På norsk | In English

Verbets bøyning bestemmes av hva slags stamme ordet har. Det finner vi ut ved å se på hvor mange stavelser det er i ordets siste takt i grunnforma, som er infinitv. Det finnes

  • likestavelsesverb som to stavelser i siste takt, og ender på '-at', '-it' eller '-ut' i infinitiv. Verbene har stadieveksling: boahtit, mannat, lávlut, rehkenastit, muitališgoahtit.
  • ulikestavelsesverb som har tre stavelser. De ender alltid på '-it' i infinitiv: muitalit, boradit. Også leat hører til denne gruppa.
  • kontrakte verb som har to stavelser, og ender på '-át', '-et' eller '-ot' i infinitiv: diŋgot, čohkkát, fárret.

Man skiller mellom finitte og infinitte verb:

  • Finitte verb er verb som er bøyd i person og tall. De kongruerer med subjektet: don 'bohtet', son 'ii' boađe, sii 'boađášedje'.
  • Infinitte verb bøyes ikke i person og tall, f.eks. infinitiv: boahtit perfektum partisipp: boahtán, nektelsesform 'boađe', gerundium 'boađedettiin' og verbgenitiv 'boađi'

Modus er en bøyningsform av verbet som betegner den talendes forhold til det som sies. Vi har fire modus på samisk:

  • Indikativ (fortellende form): Mun 'boađán' ihttin.
  • Imperativ (bydeform): 'Boađe' donge!
  • Kondisjonalis (betinget form): Ii ábut vaikko politiijat 'boađášedje/boađále'.
  • Potensialis (mulighet): In dieđe 'bođeža' go juovlastállu.

Her kan kan lese med om verb .

Tilbake til grammatikk hovedside.