Stadieveksling
Sámegillii | På norsk | In English
Tilbake til grammatikk hovedside.
Hva er stadieveksling?
Når ord bøyes og avledes, så veksler konsonantene midt i ordet:
- Mun viegan dávjá. (Jeg løper ofte).
- Mun liikon viehkat. (Jeg liker å løpe).
- Mun lean viehkki. (Jeg er en jogger).
- Dás ledje ollu váttis sánit. (Her var det mange vanskelige ord).
- Dát lea váttis sátni. (Dette er et vanskelig ord).
- Son lea hui sádnái. (Han er veldig flink til å uttrykke seg).
Konsonantenes grader og stadier
De konsonantene som står mellom en trykksterk og en trykksvak stavelse kalles for stammekonsonanter. Samisk har mange forskjellige stammekonsonanter, både enkeltkonsonanter, dobbeltkonsonanter og konsonantgrupper. Konsonantgrupper eller konsonantforbindelser består av to eller flere forskjellige konsonanter. Eksempler: enkelt- og dobbeltkonsonant: lávu lávvu, konsonantgrupper: lávdi lavdnji.
I samisk kan konsonantene ha tre grader: grad I, grad II eller grad III. De har forkortelsene GI, GII og GIII. Enkeltkonsonanter er GI. Dobbeltkonsonanter og konsonantgrupper kan være både GII og GIII.
Vanligvis sier man at GIII er lengre enn GII. I skriftspråket er det ikke mulig å se forskjell på dobbeltkonsonanter av grad II og grad III, fordi begge deler skrives med to bokstaver: GIII: guossi, GII: guossit. Unntaket er '-llj-', som er grad III, og '-lj-', som er grad II. Konsonantgrupper av grad II kan igjen ha flere bokstaver enn konsonantgrupper av grad III, og dermed fremstå som lengre: GIII: juolgi, GII: juolggit.
Ordene veksler mellom to stadier når de bøyes, nemlig svakt og sterkt stadium. Noen bøyningsformer har sterkt stadium, mens andre har svakt stadium. I svakt stadium har konsonantene lavere grad enn i sterkt stadium.
Grad I representerer alltid svakt stadium, og veksler med grad II. Grad II representerer da sterkt stadium, f.eks. máhtu - máđut. Grad III representerer alltid sterkt stadium, og veksler også med grad II. Grad II representerer da svakt stadium, f.eks. máhttu - máhtut.
Eksempler, sterkt stadium til venstre og svakt stadium til høyre:
Stadieveksling | |
GII-GI | GIII-GII |
viessu - viesut | guossi - guossit |
báhčit - bážán | áhčči - áhči |
vuodja - vuoja | áddjá - ádjá |
Noen ordstammer kan veksle mellom alle tre grader, f.eks. viegan viehkat viehkki. Noen ordstammer veksler bare mellom to grader, f.eks. áddjá ádjá.
Stadieveksling i forskjellige stammetyper
Verb og nomen deles inn i tre stammetyper, nemlig likestavelses-, ulikestavelses- og kontrakte stammer. Ordene deles inn i disse gruppene etter stadieveksling og antallet stavelser i ordets siste takt.
Ei takt er ei gruppe av stavelser der den første stavelsen har trykk. sáme-giella og vil-bealli er sammensatte ord, begge ordene har to takter, selv om de har ulikt antall stavelser. Ordet gonagas derimot, har bare ei takt.
Likestavelsesnomen har to stavelser i siste takt. De har sterkt stadium i nominativ entall, illativ entall og essiv og svakt stadium i flertall, f.eks. gussa - gusat, vilbealli - vilbealit.
Ulikestavelsesnomen har tre stavelser i siste takt i flertall, f.eks. rieban - riebanat, nisu - nissonat . Nominativ entall og essiv har svakt stadium, de andre formene har sterkt stadium, men ikke alle ulikestavelsesnomen har stadieveksling. Merk at det ikke er stavelsestallet i entall som bestemmer stammetypen.
Kontrakte nomen har to stavelser i siste takt i både entall og flertall, slik som likestavelsesnomen. Stadievekslingen er derimot som i ulikestavelsesnomen. Nomenet har svakt stadium i nominativ entall og sterkt eller ekstra sterkt stadium i flertall, f.eks. boazu - bohccot, bálggis - bálgát. Legg merke til at illativ entall har sterkt stadium i alle stammetypene.
Verb deles inn i de samme stammetypene, men det er bare likestavelsesverb som har stadieveksling. De har to stavelser i siste takt. I presens har alle personene sterkt stadium, bortsett fra første og andre person entall, eller jeg- og du-formene: Son čállá. Mun čálán. Don čálát. I preteritum har alle personene svakt stadium, bortsett fra jeg-, du- og de-formene. f.eks. Son čálii. Mun čállen. Don čállet. Sii čálle. Legg merke til at de-formene alltid har sterkt stadium. Nektelsesformen av hovedverbet har også svakt stadium, f.eks. Son ii 'čále'. Moai ean 'boađe'.
Stadievekslingsmønstre
Det finnes mange stadievekslingsmønstre i samisk. I oversikten nedenfor er alle mønstrene delt inn i to deler, dobbeltkonsonantenes vekslinger i den ene og konsonantgruppenes vekslinger i den andre. Enkeltkonsonanter kan veksle med både dobbeltkonsonanter og konsonantgrupper, og de fordeler seg da mellom de to gruppene. For eksempel kan enkeltkonsonanten 'n' være svak grad av dobbeltkonsonanten 'nn' eller konsonantgruppen 'tn': mánná - mánát, sátni - sánit.
Dobbeltkonsonanter har tre typer vekslinger. De kan veksle med enkeltkonsonanter eller med identiske dobbeltkonsonanter. I det siste tilfellet synes ikke vekslingen i skriftspråket. Dobbeltkonsonantene kan også veksle med andre dobbeltkonsonanter. Da har sterkt stadium stemte konsonanter, mens svakt stadium har ustemte konsonanter. Eksempler, sterkt stadium til venstre og svakt stadium til høyre:
- golli - gollit
- guolli - guolit
- spábba - spáppat
- báddi - báttit
Konsonantgrupper har flere vekslinger. Den vanligste er at den siste konsonanten i gruppa forlenges til en dobbeltkonsonant i svakt stadium. Noen grupper har andre vekslinger i tillegg. I konsonantgrupper som begynner på '-k-', endres '-k-' til '-v-' i svakt stadium. Konsonantgrupper som begynner på '-h-', har derimot dobbeltkonsonant i grad III, og de kan også veksle med enkeltkonsonanter. Eksempler, sterkt stadium til venstre, og svakt stadium til høyre:
- vuolgit - vuolggán
- baste - basttet
- čakča - čavčča
- lohkki - lohkit
- lohkat - logan
I konsonantgrupper som består av en klusil og en nasal (neselyd), er det klusilen som veksler. I sterkt stadium har vi en stemt klusil, mens vi i svakt stadium har en ustemt klusil. Disse konsonantgruppene kan også veksle med enkeltkonsonanter. Eksempler, sterkt stadium til venstre og svakt stadium til høyre:
- biebmat - biepman
- doapmat - doaman
- sátni - sánit
- ednot - eanu
Disse konsonantgruppene kan inngå i andre konsonantgrupper, der de har en annen konsonant foran. Når denne konsonanten er '-r-', så er vekslinga den samme, nemlig mellom stemt og ustemt klusil. Når gruppen har andre initiale konsonanter, forlenges nasalen til en dobbeltkonsonant i svakt stadium, og klusilen forsvinner. Eksempler, sterkt stadium til venstre og svakt stadium til høyre:
- čorbmat - čorpman
- suorbma - suorpmat
- suoidni - suoinnit
- suoldni - suolnnit
Dobbeltkonsonantenes vekslinger
Dobbeltkonsonanter veksler med enkeltkonsonanter av samme slag eller med identiske dobbeltkonsonanter. Legg merke til at hll, llj, lj, nnj og hrr er dobbeltkonsonanter, og ikke konsonantgrupper. På samme måte er hl, nj og hr enkeltkonsonanter.
Gruppe 1 | |||
GIII | GII | GI | Eksempler |
đđ | đđ | đ | gođđi, gođđit, gođán |
ff | ff | f | stáffu, jáffu, jáfut |
ll | ll | l | golli - gollit, ballat - balan, gulli - gullá - gulan |
hll | hll | hl | cuhlli, cuhllat, cuhlai |
llj | lj | duollji, duoljit | |
mm | mm | m | lumma - lummat, njammat - njaman |
nn | nn | n | unni - unnit, mánná - mánát |
nnj | nnj | nj | mannjái, mannji, manjit |
ŋŋ | ŋŋ | ŋ | maŋŋá, maŋŋái, maŋis |
rr | rr | r | orru, orrut, orun |
hrr | hrr | hr | čahrri, čahrrat, čahrai |
ss | ss | s | guossi - guossit, bassat - basan |
šš | šš | š | rišša - riššat, riššut - rišui |
ŧŧ | ŧŧ | ŧ | muoŧŧái, muoŧŧa, muoŧat |
vv | vv | v | govvet, govva, govat |
Dobbeltkonsonanter kan også veksle med dobbeltkonsonanter av annen art. En grei huskeregel er at de stemte konsonantene representerer sterkt stadium, mens de ustemte konsonantene representerer svakt stadium. Legg merke til at ddj og dj er dobbeltkonsonanter, og ikke konsonantgrupper. Den ustemte lyden dj kan representere sterkt stadium når den veksler med enkeltkonsonanten j.
Gruppe 2 | |||
GIII | GII | GI | Eksempler |
bb | pp | čibbi - čippit | |
dd | tt | báddi - báttit | |
ddj | dj | j | áddjá - ádját, vuodja - vuojat |
gg | kk | vuogga - vuokkat | |
zz | cc | vázzit - váccán | |
žž | čč | čuožžut - čuoččun |
Konsonantgruppenes vekslinger
Gruppe 3: Konsonantgrupper som begynner på '-h-', har en dobbeltkonsonant etter '-h-' i grad III, og en enkeltkonsonant etter '-h-' i grad II. GII kan veksle med GIII, eller med GI, som er en enkeltkonsonant.
Gruppe 3: h-forbindelser | |||
GIII | GII | GI | Eksempler |
hcc | hc | z | gihcci - gihci, báhcit - bázán |
hčč | hč | ž | áhčči - áhčit, bohčit - božan |
hkk | hk | g | áhkku - áhkut, lohkat - logan |
hpp | hp | b | diehppi - diehpit, doahput - doabun |
htt | ht | đ | Máhtte - Máhte, sihtat - siđan |
Gruppe 4: Konsonantgrupper som består av en klusil og en nasal kan veksle med enkeltkonsonanter eller med en lignende konsonantgruppe. I GIII har vi en stemt klusil, og i GII har vi en ustemt klusil.
Gruppe 4: forbindelser med klusil+nasal | |||
GIII | GII | GI | Eksempler |
bm | pm | m | biebmu - biepmu, doapmat - doaman |
dn | tn | n | eadni - eatnit, fitnan - finan |
dnj | tnj | nj | boadnji - boatnjit, suotnjat - suonjan |
gŋ | kŋ | ŋ | duogŋat - duokŋan, čikŋa - čiŋat |
Gruppe 5: Denne gruppen består av klusil+nasal-forbindelser sammen med bokstaven '-r-'. Her har vi bare to grader, slik at grad III representerer sterkt stadium og grad II representerer svakt stadium. I sterkt stadium har vi en stemt klusil, og i svakt stadium har vi en ustemt klusil. I sterkt stadium høres en glidevokal mellom '-r-' og konsonantgruppen: 'bárᵊdni'.
Gruppe 5 | ||
GIII | GII | Eksempler |
rbm | rpm | čorbma - čorpmat |
rdn | rtn | bárdni - bártnit |
rdnj | rtnj | skurdnjasa - skurtnjas |
rgŋ | rkŋ | goargŋut - goarkŋun |
Gruppe 6: Dette er den største gruppen av vekslinger. Her har vi også bare to grader, slik at grad III er sterkt stadium og grad II er svakt stadium. Den siste konsonanten i sterkt stadium blir forlenget til en dobbeltkonsonant i svakt stadium. I sterkt stadium uttales en glidevokal mellom første og andre konsonant, 'beađᵊbi'. I konsonantgrupper som begynner med en nasal, eller med '-i-', '-s-', '-š-', '-t-' og '-v-' skal det ikke være en glidevokal. Det skal heller ikke være glidevokal i konsonantgruppene '-ld-' og '-lt-'. Nedenfor er gruppen delt inn i tabeller etter første bokstav.
Gruppe 6, đ-forbindelser | ||
GIII | GII | Eksempler |
đb | đbb | beađbi - beađbbit |
đg | đgg | geađgi - geađggit |
đj | đjj | guđju - guđjjut |
đv | đvv | liđvi - liđvvit |
Gruppe 6, i-forbindelser | ||
GIII | GII | Eksempler |
ib | ibb | gáibi - gáibbit |
ic | icc | gáica - gáiccat |
id | idd | báidi - báiddit |
if | iff | riifu - riiffut |
ig | igg | čuoigat - čuoiggan |
ik | ikk | báiki - báikkit |
il | ill | biila - biillat |
ihl | ihll | máihli - máihlli |
ihm | ihmm | duihmi - duihmmit |
ihn | ihnn | čáihni - čáihnnit |
ip | ipp | biipu - biipput |
ir | irr | áiru - áirrut |
is | iss | gáisá - gáissát |
it | itt | heaitit - heittii |
iv | ivv | siivu - siivvu |
iz | izz | máizat - máizzai |
Gruppe 6, l-forbindelser | ||
GIII | GII | Eksempler |
lb | lbb | gálbi - gálbbit |
lc | lcc | spalca - spalccas |
ld | ldd | baldit - balddii |
lf | lff | spálfu - spálffut |
lg | lgg | juolgi - juolggit |
lk | lkk | bálkut - bálkkun |
lj | ljj | olju - oljju |
lp | lpp | vuolpu - vuolpput |
ls | lss | balsa - balssat |
lš | lšš | vuolši - vuolšši |
lt | ltt | boltut - bolttui |
lv | lvv | gilvit - gilvvii |
lž | lžž | skilži - skilžži |
Gruppe 6, nasal som første konsonant | ||
GIII | GII | Eksempler |
mb | mbb | bumbá - bumbbát |
mp | mpp | gumpe - gumppet |
ms | mss | Romsa - Romssas |
mš | mšš | roamši - roamššit |
nc | ncc | gincut - ginccui |
nč | nčč | rinči - rinččit |
nd | ndd | boanda - boanddat |
ns | nss | šimpánsa - šimpánssat |
nt | ntt | kontu - konttut |
nz | nzz | bunzarat - bunzzar |
nž | nžž | stánži - stánžžit |
ŋg | ŋgg | seaŋga - seaŋggat |
ŋk | ŋkk | boŋkit - boŋkkii |
Gruppe 6, r-forbindelser | ||
GIII | GII | Eksempler |
rb | rbb | čuorbi - čuorbbit |
rc | rcc | bircu - birccut |
rč | rčč | skurču - skurččut |
rd | rdd | vuordit - vurddii |
rf | rff | márfi - márffit |
rg | rgg | bargu - barggut |
rj | rjj | girji - girjjit |
rk | rkk | mierká - mierkkát |
rp | rpp | gurpat - gurppai |
rs | rss | hirsa - hirssat |
rš | ršš | boršut - borššui |
rt | rtt | bárti - bárttit |
rv | rvv | garvit - garvvii |
rz | rzz | birzi - birzzit |
rž | ržž | gárži - gáržžit |
Gruppe 6, s-/š-/t-forbindelser | ||
GIII | GII | Eksempler |
sk | skk | baski - baskkit |
sm | smm | leasmi - leasmmi |
sp | spp | luspi - lusppit |
st | stt | gastit - gasttii |
šk | škk | biškut - biškkui |
šm | šmm | šušmi - šušmmit |
št | štt | gušta - gušttat |
šv | švv | gišvalit - gišvvihit |
tk | tkk | gotka - gotkkat |
tm | tmm | fátmi - fátmmis |
Gruppe 6, v-forbindelser | ||
GIII | GII | Eksempler |
vd | vdd | govdut - govddui |
vg | vgg | čuovga - čuovggat |
vj | vjj | gavja - gavjjat |
vk | vkk | lávki - lávkkit |
vl | vll | skuvla - skuvllat |
vhl | vhll | skoavhli - skoavhllit |
vp | vpp | gávpi - gávppit |
vr | vrr | stivra - stivrrat |
vt | vtt | bávtat - bávttai |
vz | vzz | ceavzit - cevzzii |
vž | vžž | čuovža - čuovžžat |
Gruppe 7: Konsonantforbindelsene i denne gruppa har tre eller fire bokstaver i både grad II og grad III. I sterkt stadium har vi -đ-, -i-, -l- eller -v- foran klusil+nasal-forbindelser. I svakt stadium forlenges nasalen til dobbeltkonsonant og klusilen forsvinner.
Gruppe 7 | ||
GIII | GII | Eksempler |
đbm | đmm | gieđbmi - gieđmmit |
đgŋ | đŋŋ | siđgŋat - siđŋŋai |
ibm | imm | diibmu - diimmu |
idn | inn | báidnit - báinnii |
igŋ | iŋŋ | vuoigŋat - vuoiŋŋai |
lbm | lmm | albmi - almmi |
ldn | lnn | suoldni - suolnni |
lgŋ | lŋŋ | algŋa - alŋŋa |
vdn | vnn | rievdnu - rievnnut |
vdnj | vnnj | savdnjit - savnnjii |
Gruppe 8: Denne gruppa består av -i-, -n-, -m-, -r- og -v- foran s- og š-forbindelser. De følger samme mønster som s- og š-forbindelsene ellers, nemlig at den siste konsonanten i sterkt stadium forlenges til dobbeltkonsonant i svakt stadium.
Gruppe 8 | ||
GIII | GII | Eksempler |
isk | iskk | beaisku - beaiskkut |
ist | istt | luiste - luisttet |
mšk | mškk | rámškut - rámškkui |
nsk | nskk | Murmánska - Murmánskkas |
nst | nstt | goansta - goansttat |
rsk | rskk | hersko - herskkot |
rst | rstt | horsta - horstta |
vsk | vskk | livsku - livskkut |
Gruppe 9: I denne gruppen har vi konsonantforbindelser som begynner på -k- i sterkt stadium. I svakt stadium veksler -k- med -v-, og den siste konsonanten blir til en dobbeltkonsonant.
Gruppe 9, k-forbindelser | ||
GIII | GII | Eksempler |
kc | vcc | gakcut - gavccui |
kč | včč | čiekčat - čievččai |
ks | vss | raksa - ravssat |
kst | vstt | teaksta - teavsttat |
kš | všš | dikšut - divššui |
kt | vtt | mokta - movtta |