Stadieveksling

Sámegillii | På norsk | In English

Tilbake til grammatikk hovedside.

Hva er stadieveksling?

Når ord bøyes og avledes, så veksler konsonantene midt i ordet:

  • Mun viegan dávjá. (Jeg løper ofte).
  • Mun liikon viehkat. (Jeg liker å løpe).
  • Mun lean viehkki. (Jeg er en jogger).
  • Dás ledje ollu váttis sánit. (Her var det mange vanskelige ord).
  • Dát lea váttis sátni. (Dette er et vanskelig ord).
  • Son lea hui sádnái. (Han er veldig flink til å uttrykke seg).

Konsonantenes grader og stadier

De konsonantene som står mellom en trykksterk og en trykksvak stavelse kalles for stammekonsonanter. Samisk har mange forskjellige stammekonsonanter, både enkeltkonsonanter, dobbeltkonsonanter og konsonantgrupper. Konsonantgrupper eller konsonantforbindelser består av to eller flere forskjellige konsonanter. Eksempler: enkelt- og dobbeltkonsonant: lávu lávvu, konsonantgrupper: lávdi lavdnji.

I samisk kan konsonantene ha tre grader: grad I, grad II eller grad III. De har forkortelsene GI, GII og GIII. Enkeltkonsonanter er GI. Dobbeltkonsonanter og konsonantgrupper kan være både GII og GIII.

Vanligvis sier man at GIII er lengre enn GII. I skriftspråket er det ikke mulig å se forskjell på dobbeltkonsonanter av grad II og grad III, fordi begge deler skrives med to bokstaver: GIII: guossi, GII: guossit. Unntaket er '-llj-', som er grad III, og '-lj-', som er grad II. Konsonantgrupper av grad II kan igjen ha flere bokstaver enn konsonantgrupper av grad III, og dermed fremstå som lengre: GIII: juolgi, GII: juolggit.

Ordene veksler mellom to stadier når de bøyes, nemlig svakt og sterkt stadium. Noen bøyningsformer har sterkt stadium, mens andre har svakt stadium. I svakt stadium har konsonantene lavere grad enn i sterkt stadium.

Grad I representerer alltid svakt stadium, og veksler med grad II. Grad II representerer da sterkt stadium, f.eks. máhtu - máđut. Grad III representerer alltid sterkt stadium, og veksler også med grad II. Grad II representerer da svakt stadium, f.eks. máhttu - máhtut.

Eksempler, sterkt stadium til venstre og svakt stadium til høyre:

Stadieveksling
GII-GI GIII-GII
viessu - viesut guossi - guossit
báhčit - bážán áhčči - áhči
vuodja - vuoja áddjá - ádjá

Noen ordstammer kan veksle mellom alle tre grader, f.eks. viegan viehkat viehkki. Noen ordstammer veksler bare mellom to grader, f.eks. áddjá ádjá.

Stadieveksling i forskjellige stammetyper

Verb og nomen deles inn i tre stammetyper, nemlig likestavelses-, ulikestavelses- og kontrakte stammer. Ordene deles inn i disse gruppene etter stadieveksling og antallet stavelser i ordets siste takt.

Ei takt er ei gruppe av stavelser der den første stavelsen har trykk. sáme-giella og vil-bealli er sammensatte ord, begge ordene har to takter, selv om de har ulikt antall stavelser. Ordet gonagas derimot, har bare ei takt.

Likestavelsesnomen har to stavelser i siste takt. De har sterkt stadium i nominativ entall, illativ entall og essiv og svakt stadium i flertall, f.eks. gussa - gusat, vilbealli - vilbealit.

Ulikestavelsesnomen har tre stavelser i siste takt i flertall, f.eks. rieban - riebanat, nisu - nissonat . Nominativ entall og essiv har svakt stadium, de andre formene har sterkt stadium, men ikke alle ulikestavelsesnomen har stadieveksling. Merk at det ikke er stavelsestallet i entall som bestemmer stammetypen.

Kontrakte nomen har to stavelser i siste takt i både entall og flertall, slik som likestavelsesnomen. Stadievekslingen er derimot som i ulikestavelsesnomen. Nomenet har svakt stadium i nominativ entall og sterkt eller ekstra sterkt stadium i flertall, f.eks. boazu - bohccot, bálggis - bálgát. Legg merke til at illativ entall har sterkt stadium i alle stammetypene.

Verb deles inn i de samme stammetypene, men det er bare likestavelsesverb som har stadieveksling. De har to stavelser i siste takt. I presens har alle personene sterkt stadium, bortsett fra første og andre person entall, eller jeg- og du-formene: Son čállá. Mun čálán. Don čálát. I preteritum har alle personene svakt stadium, bortsett fra jeg-, du- og de-formene. f.eks. Son čálii. Mun čállen. Don čállet. Sii čálle. Legg merke til at de-formene alltid har sterkt stadium. Nektelsesformen av hovedverbet har også svakt stadium, f.eks. Son ii 'čále'. Moai ean 'boađe'.

Stadievekslingsmønstre

Det finnes mange stadievekslingsmønstre i samisk. I oversikten nedenfor er alle mønstrene delt inn i to deler, dobbeltkonsonantenes vekslinger i den ene og konsonantgruppenes vekslinger i den andre. Enkeltkonsonanter kan veksle med både dobbeltkonsonanter og konsonantgrupper, og de fordeler seg da mellom de to gruppene. For eksempel kan enkeltkonsonanten 'n' være svak grad av dobbeltkonsonanten 'nn' eller konsonantgruppen 'tn': mánná - mánát, sátni - sánit.

Dobbeltkonsonanter har tre typer vekslinger. De kan veksle med enkeltkonsonanter eller med identiske dobbeltkonsonanter. I det siste tilfellet synes ikke vekslingen i skriftspråket. Dobbeltkonsonantene kan også veksle med andre dobbeltkonsonanter. Da har sterkt stadium stemte konsonanter, mens svakt stadium har ustemte konsonanter. Eksempler, sterkt stadium til venstre og svakt stadium til høyre:

  • golli - gollit
  • guolli - guolit
  • spábba - spáppat
  • ddi - báttit

Konsonantgrupper har flere vekslinger. Den vanligste er at den siste konsonanten i gruppa forlenges til en dobbeltkonsonant i svakt stadium. Noen grupper har andre vekslinger i tillegg. I konsonantgrupper som begynner på '-k-', endres '-k-' til '-v-' i svakt stadium. Konsonantgrupper som begynner på '-h-', har derimot dobbeltkonsonant i grad III, og de kan også veksle med enkeltkonsonanter. Eksempler, sterkt stadium til venstre, og svakt stadium til høyre:

  • vuolgit - vuolggán
  • baste - basttet
  • čaa - čavčča
  • lohkki - lohkit
  • lohkat - logan

I konsonantgrupper som består av en klusil og en nasal (neselyd), er det klusilen som veksler. I sterkt stadium har vi en stemt klusil, mens vi i svakt stadium har en ustemt klusil. Disse konsonantgruppene kan også veksle med enkeltkonsonanter. Eksempler, sterkt stadium til venstre og svakt stadium til høyre:

  • biebmat - biepman
  • doapmat - doaman
  • tni - sánit
  • ednot - eanu

Disse konsonantgruppene kan inngå i andre konsonantgrupper, der de har en annen konsonant foran. Når denne konsonanten er '-r-', så er vekslinga den samme, nemlig mellom stemt og ustemt klusil. Når gruppen har andre initiale konsonanter, forlenges nasalen til en dobbeltkonsonant i svakt stadium, og klusilen forsvinner. Eksempler, sterkt stadium til venstre og svakt stadium til høyre:

  • čorbmat - čorpman
  • suorbma - suorpmat
  • suoidni - suoinnit
  • suoldni - suolnnit

Dobbeltkonsonantenes vekslinger

Dobbeltkonsonanter veksler med enkeltkonsonanter av samme slag eller med identiske dobbeltkonsonanter. Legg merke til at hll, llj, lj, nnj og hrr er dobbeltkonsonanter, og ikke konsonantgrupper. På samme måte er hl, nj og hr enkeltkonsonanter.

Gruppe 1
GIII GII GI Eksempler
đđ đđ đ gođđi, gođđit, gođán
ff ff f stáffu, jáffu, jáfut
ll ll l golli - gollit, ballat - balan, gulli - gullá - gulan
hll hll hl cuhlli, cuhllat, cuhlai
llj lj duollji, duoljit
mm mm m lumma - lummat, njammat - njaman
nn nn n unni - unnit, mánná - mánát
nnj nnj nj mannjái, mannji, manjit
ŋŋ ŋŋ ŋ maŋŋá, maŋŋái, maŋis
rr rr r orru, orrut, orun
hrr hrr hr čahrri, čahrrat, čahrai
ss ss s guossi - guossit, bassat - basan
šš šš š rišša - riššat, riššut - rišui
ŧŧ ŧŧ ŧ muoŧŧái, muoŧŧa, muoŧat
vv vv v govvet, govva, govat

Dobbeltkonsonanter kan også veksle med dobbeltkonsonanter av annen art. En grei huskeregel er at de stemte konsonantene representerer sterkt stadium, mens de ustemte konsonantene representerer svakt stadium. Legg merke til at ddj og dj er dobbeltkonsonanter, og ikke konsonantgrupper. Den ustemte lyden dj kan representere sterkt stadium når den veksler med enkeltkonsonanten j.

Gruppe 2
GIII GII GI Eksempler
bb pp čibbi - čippit
dd tt báddi - báttit
ddj dj j áddjá - ádját, vuodja - vuojat
gg kk vuogga - vuokkat
zz cc vázzit - váccán
žž čč čuožžut - čuoččun

Konsonantgruppenes vekslinger

Gruppe 3: Konsonantgrupper som begynner på '-h-', har en dobbeltkonsonant etter '-h-' i grad III, og en enkeltkonsonant etter '-h-' i grad II. GII kan veksle med GIII, eller med GI, som er en enkeltkonsonant.

Gruppe 3: h-forbindelser
GIII GII GI Eksempler
hcc hc z gihcci - gihci, báhcit - bázán
hčč ž áhčči - áhčit, bohčit - božan
hkk hk g áhkku - áhkut, lohkat - logan
hpp hp b diehppi - diehpit, doahput - doabun
htt ht đ Máhtte - Máhte, sihtat - siđan

Gruppe 4: Konsonantgrupper som består av en klusil og en nasal kan veksle med enkeltkonsonanter eller med en lignende konsonantgruppe. I GIII har vi en stemt klusil, og i GII har vi en ustemt klusil.

Gruppe 4: forbindelser med klusil+nasal
GIII GII GI Eksempler
bm pm m biebmu - biepmu, doapmat - doaman
dn tn n eadni - eatnit, fitnan - finan
dnj tnj nj boadnji - boatnjit, suotnjat - suonjan
ŋ duogŋat - duokŋan, čikŋa - čiŋat

Gruppe 5: Denne gruppen består av klusil+nasal-forbindelser sammen med bokstaven '-r-'. Her har vi bare to grader, slik at grad III representerer sterkt stadium og grad II representerer svakt stadium. I sterkt stadium har vi en stemt klusil, og i svakt stadium har vi en ustemt klusil. I sterkt stadium høres en glidevokal mellom '-r-' og konsonantgruppen: 'bárᵊdni'.

Gruppe 5
GIII GII Eksempler
rbm rpm čorbma - čorpmat
rdn rtn bárdni - bártnit
rdnj rtnj skurdnjasa - skurtnjas
rgŋ rkŋ goargŋut - goarkŋun

Gruppe 6: Dette er den største gruppen av vekslinger. Her har vi også bare to grader, slik at grad III er sterkt stadium og grad II er svakt stadium. Den siste konsonanten i sterkt stadium blir forlenget til en dobbeltkonsonant i svakt stadium. I sterkt stadium uttales en glidevokal mellom første og andre konsonant, 'beađᵊbi'. I konsonantgrupper som begynner med en nasal, eller med '-i-', '-s-', '-š-', '-t-' og '-v-' skal det ikke være en glidevokal. Det skal heller ikke være glidevokal i konsonantgruppene '-ld-' og '-lt-'. Nedenfor er gruppen delt inn i tabeller etter første bokstav.

Gruppe 6, đ-forbindelser
GIII GII Eksempler
đb đbb beađbi - beađbbit
đg đgg geađgi - geađggit
đj đjj guđju - guđjjut
đv đvv liđvi - liđvvit

Gruppe 6, i-forbindelser
GIII GII Eksempler
ib ibb gáibi - gáibbit
ic icc gáica - gáiccat
id idd báidi - báiddit
if iff riifu - riiffut
ig igg čuoigat - čuoiggan
ik ikk báiki - báikkit
il ill biila - biillat
ihl ihll máihli - máihlli
ihm ihmm duihmi - duihmmit
ihn ihnn čáihni - čáihnnit
ip ipp biipu - biipput
ir irr áiru - áirrut
is iss gáisá - gáissát
it itt heaitit - heittii
iv ivv siivu - siivvu
iz izz máizat - máizzai

Gruppe 6, l-forbindelser
GIII GII Eksempler
lb lbb gálbi - gálbbit
lc lcc spalca - spalccas
ld ldd baldit - balddii
lf lff spálfu - spálffut
lg lgg juolgi - juolggit
lk lkk bálkut - bálkkun
lj ljj olju - oljju
lp lpp vuolpu - vuolpput
ls lss balsa - balssat
lšš vuolši - vuolšši
lt ltt boltut - bolttui
lv lvv gilvit - gilvvii
lžž skilži - skilžži

Gruppe 6, nasal som første konsonant
GIII GII Eksempler
mb mbb bumbá - bumbbát
mp mpp gumpe - gumppet
ms mss Romsa - Romssas
mšš roamši - roamššit
nc ncc gincut - ginccui
nčč rinči - rinččit
nd ndd boanda - boanddat
ns nss šimpánsa - šimpánssat
nt ntt kontu - konttut
nz nzz bunzarat - bunzzar
nžž stánži - stánžžit
ŋg ŋgg seaŋga - seaŋggat
ŋk ŋkk boŋkit - boŋkkii

Gruppe 6, r-forbindelser
GIII GII Eksempler
rb rbb čuorbi - čuorbbit
rc rcc bircu - birccut
rčč skurču - skurččut
rd rdd vuordit - vurddii
rf rff márfi - márffit
rg rgg bargu - barggut
rj rjj girji - girjjit
rk rkk mierká - mierkkát
rp rpp gurpat - gurppai
rs rss hirsa - hirssat
ršš boršut - borššui
rt rtt bárti - bárttit
rv rvv garvit - garvvii
rz rzz birzi - birzzit
ržž gárži - gáržžit

Gruppe 6, s-/š-/t-forbindelser
GIII GII Eksempler
sk skk baski - baskkit
sm smm leasmi - leasmmi
sp spp luspi - lusppit
st stt gastit - gasttii
šk škk biškut - biškkui
šm šmm šušmi - šušmmit
št štt gušta - gušttat
šv švv gišvalit - gišvvihit
tk tkk gotka - gotkkat
tm tmm fátmi - fátmmis

Gruppe 6, v-forbindelser
GIII GII Eksempler
vd vdd govdut - govddui
vg vgg čuovga - čuovggat
vj vjj gavja - gavjjat
vk vkk lávki - lávkkit
vl vll skuvla - skuvllat
vhl vhll skoavhli - skoavhllit
vp vpp gávpi - gávppit
vr vrr stivra - stivrrat
vt vtt bávtat - bávttai
vz vzz ceavzit - cevzzii
vžž čuovža - čuovžžat

Gruppe 7: Konsonantforbindelsene i denne gruppa har tre eller fire bokstaver i både grad II og grad III. I sterkt stadium har vi -đ-, -i-, -l- eller -v- foran klusil+nasal-forbindelser. I svakt stadium forlenges nasalen til dobbeltkonsonant og klusilen forsvinner.

Gruppe 7
GIII GII Eksempler
đbm đmm gieđbmi - gieđmmit
đgŋ đŋŋ siđgŋat - siđŋŋai
ibm imm diibmu - diimmu
idn inn báidnit - báinnii
igŋ iŋŋ vuoigŋat - vuoiŋŋai
lbm lmm albmi - almmi
ldn lnn suoldni - suolnni
lgŋ lŋŋ algŋa - alŋŋa
vdn vnn rievdnu - rievnnut
vdnj vnnj savdnjit - savnnjii

Gruppe 8: Denne gruppa består av -i-, -n-, -m-, -r- og -v- foran s- og š-forbindelser. De følger samme mønster som s- og š-forbindelsene ellers, nemlig at den siste konsonanten i sterkt stadium forlenges til dobbeltkonsonant i svakt stadium.

Gruppe 8
GIII GII Eksempler
isk iskk beaisku - beaiskkut
ist istt luiste - luisttet
mšk mškk rámškut - rámškkui
nsk nskk Murmánska - Murmánskkas
nst nstt goansta - goansttat
rsk rskk hersko - herskkot
rst rstt horsta - horstta
vsk vskk livsku - livskkut

Gruppe 9: I denne gruppen har vi konsonantforbindelser som begynner på -k- i sterkt stadium. I svakt stadium veksler -k- med -v-, og den siste konsonanten blir til en dobbeltkonsonant.

Gruppe 9, k-forbindelser
GIII GII Eksempler
kc vcc gakcut - gavccui
včč čiekčat - čievččai
ks vss raksa - ravssat
kst vstt teaksta - teavsttat
všš dikšut - divššui
kt vtt mokta - movtta