Substantiver

I samisk får substantivene ulike bøyingsendelser, alt etter hvor mange stavelser det er i den siste takta i ordet. Ei takt er ei gruppe av stavelser der den første stavelsen har trykk. Her er stavelsene skilt med -, og takta merka med (). Trykk er merket med ' foran stavelsen.

• gussa ('gus-sa) har to stavelser og ei takt.
• sámegiella ('sá-me)('giel-la) har fire stavelser og to takter.
• fatnasa ('fat-na-sa) har tre stavelser og ei takt.
• vilbealle ('vil)('beal-le) har tre stavelser og to takter.

Likestavelsessubstantiv er substantiv som har to stavelser i siste takt i nominativ flertall.

• gussa - gusat ('gu-sat) har to stavelser og ei takt.
• vilbealle - vilbealit ('vil)('bea-lit) har tre stavelser og to takter.
• sámegiella - sámegielat ('sá-me)('gie-lat) har fire stavelser og to takter.
• gonagas - gonagasat ('go-na)('ga-sat) har fire stavelser og to takter.
• gonagasbárdni - gonagasbártnit ('go-na-gas)('bárt-nit) har fem stavelser og to takter.

Disse substantivene har sterkt stadium i nominativ entall, og svakt stadium i flertall.

Ulikestavelsessubstantiv har tre stavelser i siste takt i flertall.

• rieban - riebanat ('rie-ba-nat) har tre stavelser og ei takt.
• nisu - nissonat ('nis-so-nat) har tre stavelser og ei takt.
• ruksesrieban - ruksesriebanat ('ruk-ses)('rie-ba-nat) har fem stavelser og to takter.

Nominativ entall og essiv har svakt stadium, de andre formene har sterkt stadium, men ikke alle ulikestavelses substantiver har stadieveksling.

Kontrakte substantiv har to stavelser i siste takt i både entall og flertall. Substantivet har svakt stadium i nominativ entall og sterkt eller ekstra sterkt stadium i flertall.

• bálggis - bálgát ('bál-gát) har to stavelser og ei takt.
• vuovdebálggis - vuovdebálgát ('vuov-de)('bál-gát) har fire stavelser og to takter.
• olmmái - olbmát ('olb-mát) har to stavelser og ei takt.

Kontrakte substantiver som slutter på '-u', har diftongforenkling i alle kasus, bortsett fra nominativ entall og essiv:

• boazu - bohccot ('bohc-cot) har to stavelser og ei takt.
• suolu - sullot ('sul-lot) har to stavelser og ei takt.

Diftongen i første stavelse av en takt kan påvirkes av vokalen i andre stavelse. Diftong går over til monoftong (en enkelt vokal), når vokalen i andre stavelse er:

• -ii- , f.eks. gihtii (giehta)
• -ui- , men bare i illativ entall, f.eks. vissui (viessu)
• -o- , f.eks. bohccot (boazu)

I kontrakte substantiv som slutter på -u, får vi diftongforenkling i alle kasus, bortsett fra nominativ entall og essiv.

Det er vanligvis veksling i konsonantgruppa mellom første og andre stavinga i siste takta, f.eks. sámegiella - sámegiela . Denne vekslinga kalles stadieveksling. Det er f.eks. sterkt stadium i nominativ entall i likestavelsessubstantiv, og i nominativ flertall i ulikestavelsessubstantiv. Mens svakt stadium er forma konsonantgruppa har f.eks. i nominativ flertall i likestavelsessubstantiv, eller i nominativ ental i ulikestavelsessubstantiv.

Eksempler på stadieveksling - sterkt stadium til venstre, svakt stadium til høyre. Vær obs på at når bokstaven -i- står etter en vokal står den for en konsonant (-j-), og tilhører derfor konsonantgruppa:

• mánná - mánát, lávvu - lávut, viessu - viesut, guolli - guolit
• láibi - láibbit, báidi - báiddit, lávlagat - lávlla
• oabbá - oappát, stággu - stákkut,
• beatnagat - beana, vuopmi - vuomit
• uksa - uvssat, gákti - gávttit
• gáhkku - gáhku, áhčči - áhčit

Likestavelsessubstantiv kan også slutte på en konsonant i nominativ entall, for eksempel ord som gonagas, lávvardat. I bøyningen av disse ordene vil det legges til en ekstra stavelse, og ordet får to takter: ('go-na)('ga-sa). Da vil det være stadieveksling i ordets siste takt. Sterk grad vil forekomme i illativ entall og essiv. Eksempler med nominativ entall og flertall og illativ entall:

• gonagas - gonagasat - gonagassii
• lávvardat - lávvardagat - lávvardahkii
• ofelaš - ofelaččat - ofelažžii
• borramuš - borramušat - borramuššii

Her kan du lese mer om stadieveksling

Noen substantiv slutter på konsonant i nominativ entall. I nordsamisk er det begrensninger på hvilke konsonanter som kan forekomme i slutten av ord, og da kan vi få spesielle konsonantvekslinger mellom nominativ entall og de andre kasusene. Konsonanter som kan forekomme i slutten av ord er t, s, š, l, r og n. Eksempler på vekslinger i ulikestavelsessubstantiv og 'olmmoš':

• t > h, f.eks. rievssat - rievssaha
• t > d, f.eks. eamit - eamida
• t > g, f.eks. rusttet - rusttega
• t > b, f.eks. ustit - ustiba
• n > m, f.eks. goaskin - goaskima
• š > ž, f.eks. cizáš - cizáža, olmmoš - olmmožin

Legg merke til at š og n ikke alltid veksler: bearaš - bearraša, gearpmaš - gearbmaša, čálán - čálána, suohpan - suohpana.

Likestavelsessubstantiv som slutter på konsonant, har lignende vekslinger:

• t > g, f.eks. sihkaldat - sihkaldaga
• š > čč, f.eks. sápmelaš - sápmelačča

Likestavelsessubstantiv får også stadieveksling i disse konsonantene, les mer om det her.

Noen ulikestavelsessubstantiv som slutter på en vokal i nominativ entall, får likevel en ekstra konsonant i de andre formene:

• _ > g, f.eks. beana - beatnaga, čála - čállaga
• _ > m, f.eks. ađa - ađđama, gietkka - gietkama

Kontrakte substantiv som slutter på -i, får en veksling i>j mellom nominativ entall og essiv i skriftspråket.

• i > j, f.eks. olmmái - olmmájin, almmái - almmájin

er bøyningsformer som markerer hvilken funksjon nomen har i setningen. Nomen er enten substantiv, adjektiv, tallord eller pronomen. I nordsamisk er det sju kasus.

er kasus som angir grunnformen (presentasjonsformen) av nomen, det er kasus for subjekt og for predikativ. Nominativ flertall har endingen '-t'.

Likestavelsessubstantiv har sterkt stadium i entall og svakt stadium i flertall: Min 'gussa' lea návehis. Min 'gusat' leat návehis.

Ulikestavelsessubstantiv har svakt stadium i entall og sterkt stadium i flertall, f.eks. Čoahkkimis lea dušše okta 'nisu'. Čoahkkimis leat ollu 'nissonat'.

Kontrakte substantiv har svakt stadium i entall og får sterkt eller ekstra sterkt stadium i flertall. I flertall blir det også diftongforenkling, f.eks. Šiljus lea 'boazu'. Duoddaris leat ollu 'bohccot'.

er kasus som brukes for objekt, f.eks. Mun oasttán 'gusa'. Flertall har endinga '-id'.

Likestavelsessubstantiv har svakt stadium i både entall og flertall. I substantiv som ender på -i, får vi diftongforenkling i flertall: Mun oasttán 'gusa'/'gusaid'. (gussa).Mun čorgen 'goađi'/'gođiid'. (goahti)

Ulikestavelsessubstantiv får sterkt stadium og i entall endinga '-a': Mun dovddan 'nissona'/'nissoniid'. (nisu).

Kontrakte substantiv får sterkt eller ekstra sterkt stadium, og diftongforenkling: Gal mun oainnán 'bohcco'/'bohccuid'. (boazu)

I nordsamisk er substantivenes akkusativ- og genitivformer like.

er kasus som angir eieform: 'nissona' lávka (kvinnens veske), 'skuvlla' njuolggadusat (skolens regler). Genitiv brukes også i andre sammenhenger, f.eks. i post- og preposisjonsuttrykk: 'sullo' lahka (nært øya). Genitiv brukes også i tallordsuttrykk, når tallet er større enn 1: guokte 'nieidda' ja golbma 'bártni' (to jenter og tre gutter). Flertallsendingen er '-id'.

Likestavelsessubstantiv har svakt stadium i både entall og flertall. I substantiv som ender på -i, får vi diftongforenkling i flertall: Dat lea 'gusa'/'gusaid' biebmu. (gussa).Dat leat 'goađi'/'gođiid' duohken. (goahti).

Ulikestavelsessubstantiv får sterkt stadium og i entall endinga '-a': Dat lea 'nissona'/'nissoniid' lávka. (nisu).

Kontrakte substantiv får sterkt eller ekstra sterkt stadium og diftongforenkling: Mun bivden guoli 'sullo'/'sulluid' davábealde. (suolu)

I nordsamisk er substantivenes akkusativ- og genitivformer like.

er kasus som betegner bevegelse til eller inn i noe. Illativ kan også betegne mottaker: Mun manan 'skuvlii'. (til skolen) - Sii mannet 'skuvllaide' (til skolene). Son attii 'mánnái' girjji. Mánná bijai girjji 'hildui'. (Hun ga barnet en bok. Barnet la boka i hylla.) Det fins også illativ-verb. Dette er verb som krever illativ i etterfølgende substantiv. Eksempler på vanlige illativ-verb er liikot, álgit: Son álgá 'skuvlii'. Mun liikon 'eadnái'. (Han begynner på skolen. Jeg liker mamma.) Les mer om illativ-verb.

Likestavelsessubstantiv har sterkt stadium, vokalen i andre stavelse endrer seg og så man får endingen '-i': láibái (láibi), gussii (gussa), reŋkui (reŋko), báŋkui (báŋku) .

I substantiv som slutter på -u og -a får man diftongforenkling i entall: merrii (mearra), vissui (viessu) .

Ulikestavelsessubstantiv får sterkt stadium og '-ii': nissonii (nisu).

Kontrakte substantiv får sterkt eller ekstra sterkt stadium og endingen '-i'. Her er det også diftongforenkling: bohccui (boazu), sullui (suolu).

Flertall har endinga '-ide': láibbiide bohccuide og ulikestavelsessubstantiv får '-iidda': nissoniidda.

Kontrakte substantiv og likestavelsessubstantiv som slutter på -i får diftongforenkling: gođiide (goahti), sulluide (suolu).

er kasus som betegner på/i stedet eller fra stedet. Lokativ kan også betegne giver, eller hvem noe kommer fra: Mánát leat 'skuvllas'. Mánát bohtet 'skuvllas'. (på/fra skolen). Mun ožžon 'áhčis' niibbi. Mii gulaimet 'rádios' ođđasiid. (Jeg fikk en kniv av far. Vi hørte nyheter på radioen). Lokativ kan også fortelle hvem som har noe: 'Nieiddas' leat ollu girjjit. Det fins også lokativ-verb. Dette er verb som krever at etterfølgende substantiv står i lokativ. Vanlige lokativ-verb er beroštit, ballat, heaitit: Mun beroštan 'dus'. Bárdni heittii 'skuvllas'. Mánát balle 'beatnagis'. (Jeg bryr meg om deg. Gutten sluttet på skolen. Barna var redde for hunden.) Les mer om lokativ-verb.

Endingen er -s i entall. Likestavelsessubstantiv får svakt stadium: gusas (gussa), og ulikestavelsessubstantiv får sterkt stadium: nissonis (nisu). Kontrakte substantiv får sterkt eller ekstra sterkt stadium og diftongforenkling: bohccos (boazu).

Flertall har endinga '-in'. Kontrakte substantiv og likestavelsessubstantiv som slutter på -i har diftongforenkling: gusain gođiin nissoniin bohccuin.

er kasus som ofte gir betydningen "med": Mun čuohpan láibbi 'niibbiin'. Mun hupmen 'vieljain' ikte. Det fins også komitativ-verb som krever at substantivet er i komitativ.

Endingen er -in. Likestavelsessubstantiv får svakt stadium, og ord som slutter på -i får diftongforenkling gusain (gussa), gođiin (goahti), ulikestavelsessubstantiv får sterkt stadium, nissoniin (nisu), og kontrakte substantiv får sterkt eller ekstra sterkt stadium og diftongforenkling: bohccuin (boazu), sulluin (suolu).

Flertall har endinga '-iguin'. Likestavelsessubstantiv som ender på -i og kontrakte substantiv har diftongforenkling: niibbiiguin etniiguin nissoniiguin bohccuiguin.

er tilstandskasus som ofte gir betydningen "som". Essiv kan også fortelle om når eller under hvilke naturforhold noe hender, eller om hva noe kalles for.

Viessu geavahuvvo 'skuvlan'. Huset brukes som skole.

'Arvin' in gille mannat oaggut. I regn gidder jeg ikke å gå og fiske.

'Nuorran' mun lohken ollu divttaid. Som ung pleide jeg å lese mye dikt.

Mii gohčodit beatnaga 'Čáhppen'. Vi kaller hunden for Čáhppe.

'Ovdamearkan' sáhttá atnit Guovdageainnu ja Kárášjoga. Som eksempel kan man bruke Kautokeino og Karasjok.

Mun lean šaddan 'siessán'. Jeg er blitt tante.

Man legger endinga '-n' til nominativ entallsformen. Det er ikke forskjell på entall og flertall. I ulikestavelses- og kontrakte substantiv som slutter på en konsonant i nominativ entall, legger man til -in etter konsonanten: mális - málisin, olmmái - olmmájin. I likestavelsessubstantiv som slutter på en konsonant, legger man til -an etter konsonanten. Konsonantene skal stå i sterk grad i essiv: gonagas - gonagassan, sihkaldat - sihkaldahkan.